Ida og Johan Wold

Her følger litt materiale om mine oldeforeldre Ida og Johan Wold.

Ida og Johan


Familien Wold antakelig en gang 1915-20: Fra venstre: Louise, Johan, Ida, Maggie. Skannet av Eva Kortner. (Klikk på bildet for å forstørre.)
Johan Arnt Olsen Wold, som var hans fulle navn, ble født 2. juledag 1876 på Eksrønningen (Ekstrand), som barn nummer åtte til foreldrene Ole Olsen Vold (f. 1821, ukjent dødsdato) og Maren Gurine Isaksdatter (1836-1883). Faren Ole var sjømann, arbeidsmann og husmann.

I 1892 da Johan var 16 år, fikk familien et hardt slag. Han mistet sin eldste bror Halvor som døde "af Kulde og Udmattelse under en Storm paa Fiske paa Langesundsbugten", som det står i kirkeboka. Det er nok denne stormen som er omtalt i avisartiklene som er gjengitt nedenfor, og som ga Johan et engasjement for redningssaken som varte livet ut.


Johan Wold som gast i Horten ca 1896.
Hentet fra Marinemuseet
via digitaltmuseum.no.
Johan giftet seg 24. juni 1900 med Ida Marie Isaksen. I folketellingen 1900 for Langesund er de bosatt i S. Strandgate (matrikkelnummer 49), i et hus med sjøbod og bryggerhus. Johans yrke er da oppgitt til Stuert. Han er oppgitt å ha midlertidig bosted i Kristiania på dette tidspunktet.

Ida var født 11. oktober 1880, og hun var fjerde barn av sjømann Isak Gundersen (1830-1914) bosatt i Langesund og kone Anne Marie Andersdatter (1841-1910). Faren Isak var foruten sjømann i eldre dager (1900) oppført som stuer og vedhugger. Foreldrene bodde på Skarpenord (er registrert der i Folketellingene i 1885 og 1900).

Ida og Johan fikk døtrene Maggie Valentine i 1900 og Louise i 1902.

I 1905 fikk Johan grunnbrev på feste av en ny hustomt i Storgata, gnr 317, til en årlig grunnleie på 25 kr. På det tidspunktet er yrket hans oppgitt til redningsmannskap. Her fikk han bygd et nytt hus som familien etterhvert kunne flytte til, og nåværende adresse for huset er Storgata 41.

Johans virke


Johan Wold var båtsmann for
skipsreder Skougaard, og deltok
bl.a. på regattaer med ham
Johans tilværelse må helt fra tidlig av vært knyttet til sjøen. Han begynte som losgutt i Langesund i kaperlosenes tid. Han opplevde overgangen fra seilskutetiden til moderne skipsfart. Han reiste med seilskuter verden over, og var med på forlis med seilskuter både utenfor Holland og på skotskekysten. Av hans arbeidsgivere var statsminister Gunnar Knudsen, og gjennom mange år skipsreder L. Sev. Skougaard. Johan var pioner i Redningsselskapet, og helt til eldre dager deltok han aktivt som redningsmannskap, bl.a. på vintertokt utenfor Lofoten.

I en artikkel fra 1983 forteller Johan Wold litt om sin ungdom og sitt liv til Mimi Pernille. Hun var datter av losen Gottfred Olsen og oppvokst i Langesund, men flyttet etterhvert til Paris og skrev gjennom en årrekke artikler og reportasjer for PD:

Hun skriver om et møte med Johan da det viste seg at han lå på det siste. Han døde i 1957, og hun hadde nok notert ned fra samtalen til senere. Johan forteller henne om folk som betød mye i livet hans og ikke minst om ungdommen da han var losgutt for faren til Mimi Pernille. Johan var tydeligvis en god forteller. Den gangen var losvirksomheten «konkurranseutsatt», slik at loser konkurrerte, og den som kom fram til skipet først fikk oppdraget. Losguttjobben må ha vært starten på den lange sjøkarrieren hans som sjømann i seilskutetiden på de syv hav, redningsskøytemann og regattamann for skipsreder Skougaard.

Det har blitt tatt vare på noen avisartikler fra forskjellige anledninger i Johans liv, og de to som jeg har skannet inn her, gir en mengde detaljer:

Denne artikkelen ble skrevet i 1946 og omhandler bl.a. Johans arbeid for redningssaken:

Artikkelen nedenfor ble skrevet i 1956 av signaturen "PIERRE" (Per Olsen?), i anledning Johans 80-årsdag, og er et flott portrettintervju med interessant informasjon om hans mangfoldige liv og virke på sjøen:


Dette bildet har påskriften "Tjenestegjorde som matros ombord i Lyna fra 27/1-98 - 15/7-99. Forliste i Flesingen, Holland." Hang i Ida og Johans hjem i Storgata (klikk bildet for å forstørre). Flesingen må være identisk med Vlissingen i Nederlandsk skrivemåte. Malmstein-registeret opplyser ganske riktig at barken Lyna eid av H. Christensen Barfod grunnstøtte i Schelde-elva i 1899 på vei fra Pensacola til Antwerpen med pitchpine (tømmer fra en type furu). Skipet ble deretter kondemnert. Se også denne siden om Lyna.
Det finnes forøvrig online en artikkel om barken Kappa, hvor Johan tjenestegjorde her.


Johan i aksjon for Redningsselskapet, trolig under Langesundsdagene en gang på 40- eller 50-tallet (klikk bildet for å forstørre).

Eldre år

Ida og Johan feiret gullbryllup 24. juni 1950. I den anledning sto denne artikkelen på trykk.

Johan døde 24. oktober 1757, 80 år gammel. Hans dødsfall ble omtalt i flere aviser. Ida døde 26. mai 1964.




Fra hagen i Storgata. Klikk bildet for å forstørre. (Skannet av Eva Kortner.)


Ida og Johan nederst til venstre, med Johans søsken, fra venstre (Karl) Otto (f. 1872), Lars (f. 1866) og Karen (f. 1869). Bildet er tatt i Vaterlandsgt, trolig i forbindelse med Johans 80-årsdag i 1956. Klikk bildet for å forstørre.