Bekkeli - den omstridte setra som ble borte

Utsnitt av kartet fra 1856.

Jeg prøvde å se om jeg kunne lete fram informasjon om denne setra som virket å ha blitt borte. Det viste seg etterhvert at det var en del om den i bygdebøkene for Eggedal og Flå, faktisk mer enn om mange andre setre i området. Dette har med at Bekkelisetra lå i grenseområdet mellom Hallingdal og Eggedal, og det var stadige tvister og rettsaker mellom Flå-siden og Eggedal-siden om grensa, også kalt "radelet" mellom de to bygdene, som det finnes kildedokumenter om. Bruken av utmarka og rettigheter til beite og høsting i dette området var ettertraktet og en viktig ressurs. Bygdebøkene, både på Flå- og Eggedals-siden, har litt informasjon basert på tingbøker og rettsdokumenter om rettssakene og tvistene i området. Typisk nok finner vi gjerne om episoder der Eggedalsbøndene tar seg til rette i området i Flå-bygdeboka og episoder der Flå-bøndene tar seg til rette i Eggedals-bygdeboka.

Bekkelis historie

Det er tydelig at konfliktene mellom Tollefsrud på Flå-siden og Kleiv-gårdene på Eggedals-siden i området rundt Bekkelisetra spisset seg til på 1790-tallet. I Mørchs bygdebok (bd 4) opplyses det at grensa mellom Kleiv sammen med andre Eggedalsgårder og Tollefsrud-gårdene ble gått opp i 1790. Bekkeliseter er på Eggedal-sida av grensa. Mørch sier videre at partene ikke var enige for det, og det var mye ufred.

Mørch (bd 4, s.361 og bd 3 s. 972) forteller at Peder Søland førte en sak mot flåværingene om radelet ved Tova året etter (1791) og vant. Det skapte sinne i Flå, og Mørch forteller: "Da sa ei trollkjerring borti Flå at hun skulle komme til å hevne det når han minst venta det". Noen år senere gikk det dårlig med Peder: I 1798 brast en dam mens han drev med tømmerfløting nedenfor i elva, og han satt på en lunne mens vannet kom, og han strøk med. Dette ble koblet til "trollkjerringas" utsagn etter grensetvisten sju år før: "Folk trudde at denne kjæringa fjetra'n Per på lu'un så'n ikkje kom innatt."

"Landskap med kuer, Norefjell" malt av eggedalsmaleren Christian Skredsvig (1854-1924). Han malte vakre og idylliske bilder av landskapet og gjetingen i området. Gjetingen var også til tider konfliktfylt.

Østros bygdebok om gårdene på Flå-siden siterer (s.300) et dokument om en ny sak i 1795 der Tollefsrud-bøndene har innklaget Peder Søland om grensa mellom Tollefsrud-gårdene og gårdene på Eggedal-siden. Det kommer fram at Bekkelisetra da var blitt oppsatt for ikke så lang tid siden, og Tollefsrudbøndene mener de er tilført "Fornermelse" med den beitinga den setra har gitt i deres område, og går til sak. Peder Sølands krøtter fra Bekkeli har blitt observert å beite over på Tollefsrudbøndenes område på Hallingdal-sida av grensa i somrene 1793 og 94, og er til "Fortrengsel". Flere husmenn, som har vært gjetere for Tollefsrudbøndene i området i lang tid, er vitner, og forklarer i detalj hvor grensa går. De refererer til gjeting av Tollefsrud-krøtter i disse områdene ihvertfall 60 år tilbake i tid. Vitneutsagnene tyder på at Bekkeliseter var satt opp for mindre enn 26 år siden eller at for 25 år siden "stod her alene en bod". Om Bekkeliseter er vitnene samstemte i at "... den er Tollefsruds opsiddere til Fortrengsel i deres saa nær ved liggende Havne Gange". Dommen ble at grensa ble bekreftet, og at Peder Søland i framtiden vil måtte betale en mulkt på 4 riksdaler for hver gang hans krøtter blir observert over grensa.

Mørch skriver så at bøndene på Teige i Eggedal skulle inngå en ny avtale om bruken av grenseområdene med Tollefsrud-bøndene i 1796: "Partene kom sammen i 1796 og fikk i stand ei avtale. Det var Bjørn Teige og Håkon Teige og noen flere bønder i Eggedal kontra Herbrand Bjørnsen, Bjørn Halvorsen og flere andre oppsittere på Tollefsrud, som gjorde avtalen. Den kom fram på tinget på Ramstad ved vårtinget 1796.". Antakelig er dette avtalen som er gjengitt på s. 303-304 hos Østro, som refererer til tidligere stridigheter og sier at partene ønsker at "... all fordum mislighed mellem os aldeles kan ophøre og til ende bringes, og all kierlighet og venlighed opbygges, saa og at undgaae de besverligheder som trette og vidløftige processer medfører". I saken ble det vitna at Toveseter alltid hadde hørt til Eggedals-gårdene Skare og Jare, og Bekkeli til Kleiv og Basol i Eggedal. Videre: "Et vitne fra Eggedal fortalte at hun lå på Bekkelisetra sammen med med Jon Andersen Kleivs hustru Ingebjørg Helgesdtr. Da kom Tollefsrudgjeterne drivende feet like inn på vollen omkring bua. Men det var bare den ene gangen, hun hadde forresten hørt at de hadde gjort det samme sia. Og kyrne deres hadde skabb, hun visste at folk i Eggedal skydde dem for det."

Men under tinglysninga av denne avtalen med flåværingene møtte eggedølingene med en protest: Lensmannen i Eggedal med flere av bøndene bak seg viste til at avtalen var blitt renskrevet på Hallingdals-siden, og "er bleven ganske forskjellig fra det utkast til kontrakt, hvorom partene var forente". Lensmannen i Eggedal la fram sitt eget utkast til kontrakt, og sorenskriveren underskrev den versjonen i stedet.

I 1799 blir enda en kontrakt mellom Tollefsrud-bøndene og bøndene på Kleiv og et par andre Eggedals-gårder satt opp (Østro s. 305). Den beskriver i detalj hvor radelet går og fastsetter en bot på 4 riksdaler til skadelidende sogns fattigkasse hvis krøtterne kommer inn i motpartens område.

Mørch viser til stadige krangler gjennom årene når karene fra Eggedal og Flå møttes, og det var ofte på nippet til at de tok til nevene når de ble arge. Gjeterne fra Eggedal skal ha gått med sabler innover mot Tova når de gjette. "De sa de skulle jage udyr, men det var nok Flåværingene de hadde tiltenkt våpnene. Gjeterne brukte å jage hinnannen, og de jaga fremmed buskap unna seter og påstått radele".

Herman Olsen Kleiv fortalte om Bekkelis skjebne til bygdebokfortatteren Mørch: Faren hans, Ole Halvorsen Kleiv (1853-1921), som da var liten, og hans far igjen, Halvor Olsen Kleiv (1820-1906), skulle opp til Bekkelisetra. "Bekkjelisetra ligg nå i Flåeige, man da 'n far va liten, låg'o på sameige te Eggedal. Han va me'n bestefar oppå me hestane ein vår, da va bua nedbrønni om vinteren." Ifølge Mørch kom det aldri fram hvordan brannen var blitt påtent, men som ventelig var, gikk mistanken straks nordøstover til Flå-siden.

Ut fra at Ole Halvorsen Kleiv var liten, må dette ha skjedd en gang rundt 1860. Antakelig ble ikke seterbua bygget opp igjen etter denne brannen, slik at dette var slutten på Bekkelis historie. Den er jo borte fra kartet i 1909. Ut fra det vi har skrevet ovenfor, kan vi anslå at Bekkelisetra har eksistert fra en gang rundt 1770 til en gang rundt 1860.

Men motsetninger mellom Eggedals-siden og Flå-siden i området var ikke slutt med det. Budeia Helge Brenna (f. 1863) ble intervjuet i 1951 da Mørch skrev bygdebøkene for Eggedal. Hun var da 88 år gammel, og hadde setra i hele 70 somrer. Hun kunne fortelle, gjengitt av Mørch på hennes egen dialekt:

"Ho mor og je setra på Tova nokon år. Han sa det, han Jon Kleiv, at om fløværingenn kom fram i Bekkjeli, sku e berre jaga'røm. De va hus og seterstell frå Kleiv i Bekkjeli, ein ser tuftin etter husa. De va go hamn nori der, de e så grassett etter løkjenn. Men så va de nokon lange slakrefantar dessin fløværingshølingenn, dom flaug berre oppå nattenn og let kjinnenn beite etter løkjenn. Men jeg tøle ikkje sea noko. E va redd dessin fløværingshølingenn."

Heldigvis har vi en god kilde (ordliste - tverrdalsmålet) til å oversette dialektordene: "hamn"= grasgang til beite, "løkjenn" av løkj= stille bekk, djup i myr , "slakrefant"= hengslete eller keitet person, "fløværings-høling"= flåværingsgjeter, "natte"= knatt, topp, "kjinnen"= krøttera, "tøle"= turde.

For å tidfeste dette, så levde Helge Brennas mor Gjertrud Jacobsdtr 1833-1924, og "Jon Kleiv" kan ha vært Jon Ellingsen Kleiv f. 1823 som emigrerte til Amerika i 1893. Siden Helge (f.1863) ser ut til å ha aktivt tatt del i setringa, kan vel dette ha vært en gang i perioden mellom 1880 og 1893.

Historien til Bekkeli om konflikter og kanskje til slutt ildspåsetting, var ikke helt unik. Det er en illustrasjon på noe som skjedde mange steder i landet i perioden 1600-1800 da befolkningen økte og setringen ekspanderte. Reinton (1976) forteller om de eldgamle lovene, som skrev seg tilbake til tingene i vikingtiden (landskapslovene) eller før. Lovene sier at ingen skulle legge nye setrer for nær andre og Reinton sier dette om stridighetene som oppsto: "Gong på gong vart setrar som trass i lovforbodet var lagde for nær andre i sameiger og allmenning, øydelagde, gjerda vart nedrivne, husa raserte eller brende, kjerald knuste og brende opp og krøtera jaga."

Noen andre kilder

Setra er også nevnt i 1933 i omtalen av Bekkelitjenn i boka Norske Innsjønamn: "Der hev vore ein støl attmed som hev heitt Bekkjelid."

Finnes rester etter Bekkeliseter?

Steiner på flatt parti øverst på vollen kan være rester etter fundamenter til hus.

En tur til stedet bekreftet at området kan være en gammel voll, og det var steiner der som kan være murrester fra bygninger. Vi er ganske sikre på at vi nå har lokalisert Bekkelisetra. Men med litt mer tid vil nok vollen bli helt gjengrodd.

Kommer du på stien fra Småtjern mot Tovesetra vil du komme til en stor stein rett på venstresiden av stien ca 100m etter du har kommet ut på flata etter lia ned fra Bekkelifjell. Ved denne steinen har du vollen rett til høyre for deg.

Litteraturreferanser

Indrebø, Gustav: Norske innsjønamn, Bd 2, Buskerud. Oslo, 1933. Nettversjon på nb.no.

Mørch, Andreas, 1954: Sigdal og Eggedal. Bd 3 : Gard og slekt. Sigdal og Eggedal historielag, Drammen, 1954. Tilgjengelig på nb.no

Mørch, Andreas, 1964: Sigdal og Eggedal. Bd 4 : Bygdehistorie. Sigdal og Eggedal historielag, Drammen, 1964. Tilgjengelig på nb.no.

Reinton, Lars, 1976: Til seters - Norsk seterbruk og seterstell. Det Norske Samlaget.

Østro, Terje, 2015: Gards- og slektshistorie for Flå i Hallingdal, bd IV Tollefsrud- og Stavnsfjerdingen. Utgitt av Flå kommune, 2015.