Gjengroing av fjellet rundt Tollefsrudsetra

Gjengroingen av området som skjer nå

Det er to hovedårsaker til at det er i ferd med å gro igjen: For det første at dagens klima er varmere enn det har vært historisk, for det andre endringene i landbruket. Setringen i disse områdene ble gradvis borte rundt midten av 1900-tallet. Setringen bar med seg hard utnyttelse av vegetasjonen med vedhogst, beiting av husdyr i utmarka, utslått og lauving, og alt dette holdt skog og kratt tilbake. I områdene opp mot tregrensa hos oss skjer dette så og si ikke lengre, med unntak av litt beiting av store hjortedyr og en og annen saueflokk.

Kart hentet ut fra kilden.nibio.no som anslår hvilke områder som tidligere er avskoget, og som kan gro igjen med skog gitt dagens klima. (Klikk bildet for å forstørre.)

Forskere ved NIBIO har laget en detaljert beregning av hvilke områder som er åpne idag og som kan gro igjen, og dette er gjort tilgjengelig som kart på kilden.nibio.no (se beskrivelse i Bryn og Angeloff, 2015). Fra dette kan vi hente ut et kart over "potensiale for gjengroing" i området rundt oss. De røde områdene representerer det som kan gro igjen med skog og kratt gitt dagens klima.

Fra kartet til NIBIO ser vi at det kan skje en omfattende gjengroing i områdene sør og vest for oss. Bare de høyeste partiene av Tollefsrudfjell vil stikke opp over skogen. Vi ser også at setervollene ved Tollefsrudsetrene, Åvestrudsetrene og Grøslandsvollen er markert med rødt, og vi som har vært i området en stund har jo sett at skogen er på vei inn på de vollene. Kartet indikerer at områder over dagens skoggrense, som ligger på rundt 1000 meter over havet (m.o.h.), vil gro igjen opp til rundt 1100 meters høyde.

Nå vil det ta en god del år før disse områdene er fullt gjengrodd. Trær har et langt livsløp fra frøsetting til utvokst tre, og eventuell spredning via skudd tar også tid. Og det er ikke bare trærne som skal med oppover, det er et helt økosystem som skal flyttes, inkludert mykorrhiza, rotsoppene under bakken som hjelper trærne med ta opp næring. Høyt over havet nær tregrensa som her skjer alt dette langsommere enn i lavlandet. Men gjengroingen er en prosess som langsomt men sikkert skjer og vil skje, slik utviklingen er uten påvirkningen fra beitedyr og seterdrift.

Den umiddelbare konsekvensen er jo at landskapet og utsiktene blir mindre attraktive for oss som liker oss over tregrensa. Men det vil også ha konsekvenser for natur og dyreliv. Dette er enda en trussel for villreinstammen i området på sikt. Reinen har utnyttelse av områdene over tregrensa som sin spesialitet, men vil nå møte konkurranse fra elg og hjort når skog og kratt trekker oppover.

På toppen av dette kommer klimendringene som vil skje framover, og de er det ikke tatt hensyn til i kartet fra NIBIO. La oss se litt videre på hvordan vi kan forvente at de vil påvirke gjengroing og tregrense framover på litt lengre sikt.

Hvor mye mer kan gro igjen med den klimautviklingen vi ser?

Fra meteorologien finnes det greie regler for hvor raskt temperaturen avtar med høyden, som gjør det enkelt å regne ut hvor mye høyere over havet et gitt temperaturnivå vil ligge hvis den generelle temperaturen stiger. Om sommeren kan vi regne at temperaturen gjennomsnittlig avtar med 0.7 grader per 100 m høyde oppover (se f.eks boka til min gode kollega Øyvind Norli, 2000, s. 99). 1 grad gjennomsnittsoppvarming om sommeren vil da tilsvare 140 m høyere skoggrense.

Klimaframskrivning for Buskerud for et middels utslipps-scenario. Kilde: Denne siden hos Norsk Klimaservicesenter. (Klikk bildet for å forstørre.)

Hvor mange grader kan vi da forvente at sommertemperaturen i området hos oss vil stige framover i dette hundreåret? Såkalte nedskaleringer av scenarioene fra IPCC gir gode beregninger av dette basert på ulike baner for hvordan man tenker klimagassutslippene kan utvikle seg. På figuren ser vi utviklingen i gjennomsnittstemperatur for et middels høyt utslippsscenario (det såkalte RCP4.5, som har litt lavere utslipp enn den utslippsbanen vi faktisk har nå), nærmere bestemt sommertemperaturen (juni-juli-august) i Buskerud framover. Vi ser at gjennomsnittstemperaturen for perioden 2071-2100 vil ligge to grader over gjennomsnittet for 1971-2000. To grader høyere sommertemperatur betyr da at skoggrensa kan flytte seg 280 m høyere opp i våre områder. Men det er viktig å understreke at gjengroingen skjer svært langsomt og vil henge etter selve temperaturøkningen med ganske lang tid.

For våre områder betyr et slikt scenario, som ikke er urealistisk når vi ser hvordan utslipp og klimautvikling går nå, ganske mye for landskapet. Det betyr at skogen på sikt vil trekke seg mye høyere opp i fjellet enn de rundt 1100 m.o.h. som det ligger an til når vi ikke tar hensyn til videre klimaendringer. I våre områder kan da skoggrensa trekke seg helt opp mot et sted mellom 1300 og 1400 m.o.h. på sikt. Det betyr at det ikke blir mye igjen av Norefjell som fjell, i betydningen snaufjell. Landskapet vil få mer preg av å være skogkledde åser.

Dette er del av et globalt problem. Områdene med arktisk klima i nord og i fjellområdene krymper. I disse områdene har vi særegne økosystemer med dyr og planter som er spesialister på å klare seg gjennom snø, is og kalde vintersesonger der ingen andre organismer kan. Ikke mange pattedyr og fugler har disse spesialegenskapene. Hos oss gjelder det rein, jerv, fjellrev, hare, de to rypeartene og noen rovfugler. Dessuten smågnagere som lemen som overlever vinteren under snødekket. Disse artene har konkurrenter i lavlandet og finnes i liten grad der, men er omtrent enerådende når det gjelder å greie seg over tregrensa. Når temperaturen på kloden stiger, skrumper områdene som har et klima de er tilpasset til inn. Det finnes ikke nye områder som passer som de kan migrere til. Andre arter kommer inn og utkonkurrerer dem, og disse økosystemene med tilhørende organismer vil skrumpe inn i utstrekning og bli desimert.

Når vi ser hvor lite som skjer for å stoppe, eller ihvertfall dempe, de menneskeskapte klimaendringene, er det grunn til å være bekymret.

Kilder og litteratur

Arnesen, Tor og Bryn, Anders, 2020: Fritidsboliger og skoggrensen i fjellområder. Østlandsforskning skriftserien nr.: 2020/02.

Bryn, Anders: Temaartikkel gjengroing. På www.nibio.no

Bryn, Anders og Angeloff, Michael, 2015: Kartmodell viser gjengroing. Fakta fra Skog og landskap. 2015, 15 (17).

Bryn, Anders og Potthoff, K., 2018: Elevational treeline and forest line dynamics in Norwegian mountain areas – a review. Landscape Ecol 33, 1225–1245 (2018).

Bryn, Anders m.fl., 2017: Skogen er på fjelltur. Aftenposten Viten, 13.03.2017.

Byrne, J. m.fl., 2021: Assessment of the TREELIM model in predicting present treeline along a longitudinal continentality-maritimity gradient in south-western Norway. Geografiska Annaler: Series A, Physical Geography, 104:2, 90-108.

Forsgren, E. m.fl., 2015: Klimaendringenes påvirkning på naturmangfoldet i Norge. NINA Rapport 1210.

Framstad, Erik m.fl., 2022: Vurdering av økologisk tilstand for fjell i Norge i 2021. NINA Rapport 2050.

Larsson, John Y., 2004: Skoggrensa i Norge – indikator på endringer i klima og arealbruk? NIJOS dokument 3/04. Tilgjengelig på nibio.brage.unit.no.

Lieungh Eriksen, Eva m.fl., 2020: Norske fjell gror igjen i et varmere klima. Aftenposten Viten, 14.01.2020.

Nordli, Øyvind, 2000: Fjellet i snø, vind, sol og tåke : Handbok for fjellturen. Samlaget, 2000. Tilgjengelig fra nb.no.

Steinsvåg, K. m.fl., 2021: Naturgrunnlaget for turismen er i endring: flere faktorer virker sammen. Tidsskrift for utmarksforskning nr 1-2021.

Strand, Geir-Harald, 2002: Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging, NIJOS dokument 5/02, 2002.

Tonjer,, L., Thoen, E. og Bryn, A, 2018: Uten soppen når ikke skogen toppen. Aftenposten Viten, 07.05.2018.

Tonjer, Lea-Rebekka m.fl., 2021: Fungal community dynamics across a forest– alpine ecotone. Molecular Ecology, 30, 4926–4938.