Storfugl
Tiuren har gjerne blitt sett på som gammelskogens fugl. Ingemar Hjorth forklarer hvordan orrfugl og storfugl deler områdene mellom seg og ikke konkurrerer: "Orrfuglen velger fortrinnsvis åpent myrterreng, heier og skogens hogst- og ungskuddsfase, mens storfuglen først trives når skogen har nådd det eldre tynningsstadiet." Storfuglbestandene kan svinge, og i tidligere tider var det periodevis svært tett med storfugl i våre områder. I Hallingdølen fortalte Ola K. Akervold i 2015 om store mengder fugl før midten av 1900-tallet og om en fantastisk storfugljakt: "Bestanden holdt seg stor i mange år. Det fortelles at når
bøndene i Flå kjørte heim seterforet om vinteren, hadde de med seg
gevær og skaut mange tiurer som satt på topp. En kjent viltforretning
i Oslo, Karl A. Jensen, mottok mange kasser med skogsfugl fra Flå på
den tiden. Ja, det var så mye skogsfugl at flere revefarmer i Flå
benyttet skogsfugl som tilleggsforing av reven. Brødrene Nils og
Kristian Østvold skaut på to dager i romjulen 1930, 45 tiurer i
nærheten av Bjødnahaugen i Tollefsrudmark. De måtte hente hest og
slede for å få fangsten heim til bygda." Men etter noen år gikk bestanden ned igjen. I et lengre tidsperspektiv er nok trenden for storfuglbestandene nedadgående i takt med mer intensiv skogsdrift og utbygging som gjør at områdene storfuglen liker seg i, minker. Men i våre områder ser likevel storfuglen ut til foreløpig å klare seg greit.
Kilder og litteraturAkervold, Ola. K: Tiurens skade på skogen. Hallingdølen, 23. mai 2015, s. 26-27.Jelstad, Thor Erik, 2020: Kartlegging av tiurleiker - Notat fra kartlegging i deler av Buskerud 2018-2020. Rapport fra Naturvernforbundet i Buskerud, desember 2020. PDF-versjon her. Hjorth, Ingemar, 1996: Storfugl. Oslo, Bokklubben Villmarksliv. Tilgjengelig på nb.no.
|