For en tid siden fant jeg ut at jeg har en tipp-tipp-oldemor som heter Gunnild Erichsdatter som endte opp på Grønland i Oslo. Ved hennes vielse i 1818 står det at hun har foreldre fra "Ladegaardsøen", og nærmere undersøkelser viste at hennes foreldre måtte være Erich Engelsen og Dorthe Jacobsdatter fra Bygdøy.

Ved et søk på måfå på Dorthe Jacobsdatter på nettet dukket hun merkelig nok opp, og det viste seg at Dorthe har en vei på Bygdøy oppkalt etter seg, Dorthes vei. Denne veien er beskrevet i en vandring som Ullern Historielag hadde i 2005 ledet av Tom Sverre Vadholm, se denne siden.

Dorthes vei fikk sitt navn i 1955, og det er jo litt overraskende at hun ble husket så lenge og fikk en gate oppkalt etter seg. Min far er forøvrig oppvokst på Bygdøy, hvor familien hadde en villa i "Bekkebukta" fra ca 1920 til ca 1975, men det har trolig ikke vært kjent i familien at vi hadde aner fra Bygdøy tilbake i slekten.

Tom Sverre Vadholm har velvilligst delt sine funn om Dorthe med meg, og jeg har fått følgende tekst fra ham:

"Men hvem var Dorthe?

Den neste veien vi kommer til heter Dorthes vei. Vi kan også komme til den gjennom Jacob Fayes vei. Vi må nå konsentrere oss om slektsgranskning for ca 200 år siden. Veien, som i likhet med Lovisenlund går vestover som blindvei opp til eiendommene ved Kongeskogen, er nemlig oppkalt etter en ganske alminnelig kvinne som bodde her for 200 år siden. Mange vil sikkert synes det er "ålræit" at også vanlige folk kan få en vei oppkalt etter seg, og dessuten en kvinne. Men hva vet vi om Dorthe? Før jeg beretter hva jeg har funnet, vil jeg sitere fra Grete Tichauer Andersens artikkel "Det ældste Bygdøs historie" i "Bygdø nu og i gammel tid" (1927).

"Litt ovenfor hans (fiskeren Kittel Jacobsen) eiendom på "Hougen" fikk Dorthe Jacobsdatter overladt en del maal jord. Det ligger nær at tro at fiskeren Kittel Jacobsen og Dorthe var søsken, og at de muligens er vokst op på Bygdø, hvor faren var opsynsmand for Hovedgaarden eller noget lignende. Ihvertfald blir begges ansøkninger om eiendomsret paa øen ledsaget av en særdeles bevaagen anbefaling fra stiftsamtmandens side, og skjøtet lyder paa Dorthes og ikke paa hendes mands Erik Engelsens navn, efter hvem dog løkken iflg. et gammelt kart senere ogsaa kaldes "Erikstuen"."

I Oslo byleksikon står det at Strømsborg opprinnelig kaltes Hougen. På et kart fra 1849 står imidlertid både Strømsborg, Hougen, Louisenlund, Ro og Ø(vre) Huk oppført separat. Topografien skulle også tilsi at Hougen må ha ligget på haugen. En lokal teori går ut på at Dorthe og Erik bodde på Lille Strømsborg. Men dette huset er bygget omkring 1870. Det som vel er riktig er at Hoffmester Carl G. Strøm i 1825 kjøpte den eiendommen som ble kalt Strømsborg fra eiendommen Hougen, men selve Hougen kjøpte han nok ikke.

Første gang jeg fant Dorthes navn var i Garnisonskirkens kirkebok for 1789. Den 18 desember ble Ungkar Jens Jansen og Pige Dorte Jacobsd. copulerede (viet). I januar 1792 får de datteren Elen Elisabeth. Men Jens Jahnsen fra Ladegaardsøn begraves allerede 2. juni 1793, 31 år gammel. Hvem denne Jens Jahnsen var, vet jeg ikke. Kanskje er han identisk med det i 1759 fødte "uægte barn" Jens hvor Moderen Karen Johannesdr Ladegaardsøen udlegger Dragun Jens Jensen som fader. Men det blir gjetning. Historien om faderen som var opsynsmand på Kongsgården kan uansett kanskje henspeile på Dorthes første mann Jens.

Det var den gang vanlig for unge enker og enkemenn snarlig å inngå nytt ekteskap. Allerede 13. oktober 1794 vies Ungkar Erik Engelsen og Enke Dorte Jacobsd. Erik flytter ut til Hougen. Grunnen til at hun opptrer som eier er vel at hun satt med eiendommen som enke. Dorthe og Erich fikk to døtre, Gunnil i 1795 og Ingebor Maria i 1798.

Dorthe er født 7. februar 1765 og ble døpt i Haslum kirke kort tid etter fødselen. Foreldrene var Jacob Larsen Oxhode og Eli Olsdatter. Okshoved var det gamle navnet på Blommenholm gård i Bærum. Denne gården overtok Jacob Larsen som bruker etter sin far, Lars Jacobsen, som igjen var sønn av Jacob Olsen på Smestad her i Ullern. Jacob Olsen var den første oppsitter som vi vet eide Smestad. Det var ved hans død at Smestad ble delt i en nedre og øvre. Dorthe er altså av gammel gårdsætt fra Aker. Jacob Larsen eide Oxhoved gård fra 1782 til 1788.

Når det gjelder Kittil Jacobsen, finnes det ingen Kittil døpt i Asker prestegjeld (Bærum tilhørte Asker til 1894) i perioden 1745 til 1788. Dorthe hadde to brødre; Lars og Ole og fire søstere; Johane, Anne, Thore og Ingeborg. I folketellingen 1801 var det 681 med navnet Kittil eller lignende i Norge. 91 % bodde i Telemark og Buskerud. I Akershus var det bare to; en fisker på Ulvøen og vår. At han er broderen til Dorte er således helt usannsynlig. Han var antakelig innflyttet fra Telemark eller Buskerud, kanskje fra Aust Agder eller Vestfold.

Allerede i 1805 dør både Kittil og Dorthe. Dorthe begraves 1. september, og i mai 1809 gifter Erich Engelsen seg med Enken Dorthe Adamsdatter. De oppgis å bo i Lakkegaden, men det er vel feilskrift for Ladegaardsøn. Så fikk man altså igjen en Dorthe på Hougen. Jeg vet ikke når hun og Erich døde.

Men så til veien i dag. I veien bor flere spennende mennesker, helt fra den gamle Bygdøyfamilien Herbern helt innerst. Lengre ute bor kunstnerinnen Guri Haneborg og hennes mann, historieprofessor Johan Henrik Schreiner. Sistnevnte er fra Sørbyhaugen. I 1995 hadde Guri Haneborg laget en liten byste av Dorthe, slik hun tenkte seg hun så ut. Og under stor festivitas, hvor barna i veien laget en blomsterkrans til Dorthe, ble bysten avduket. Hver første onsdag i august holder innbyggerne i Dorthes vei, Jacob Fayes vei og Lovisenlund gatefest, eller skal vi kalle det veifest. Da dekker de til i Jacob Fayes vei, som er den midterste og flateste, med alt godt fra de mange hjem, og barna lager en ny blomsterkrans til Dorthe."