Reinen i våre områder - villreinstammen i Norefjell-Reinsjøfjell

Villreinen i dette området - før og nå

En liten reinsflokk på Tollefsrudfjell i august 2014. (Klikk bildet for å forstørre.)

Reinen er tilpasset et liv der den kan søke etter beiteplanter over store områder. Ser vi på størrelsen av leveområdet per individ i en reinstamme, er den mye større for rein enn for alle andre hjortedyr-arter (Andersen og Hustad, 2004), og reinens fysikk er slik at den kan utnytte den relativt sparsomme vegetasjonen over store områder over tregrensa. Det betyr at reinen lever et nomadisk liv med store forflytninger gjennom året, gjerne faste forflytninger som gjentar seg år etter år, tilpasset hvor det er best tilgjengelig vegetasjon til mat og vern mot rovdyr og parasitter.

I tidligere tider migrerte store reinsflokker over store deler av Sør-Norge, mens idag har inngrep i form av veier, trafikk og menneskelig aktivitet fragmentert opp de tidligere leveområdene slik at Sør-Norge har 23 isolerte villreinstammer der hver stamme har et begrenset område de bruker.

Gamle dyregraver viser at det har vært rein i Norefjell-Reinsjøfjell langt tilbake i tid, men etterhvert ble reinen borte fra området. Stedsnavnene Reinsjøen og Kalvehøgdi indikerer antakelig også at det var rein i området i tidligere tider. Dokumentasjon på rein i gammel tid finner vi dessuten overlevert i boka "Hallingdal og Hallingen" av Anders Mehlum fra 1891, der han skriver (s. 274):

Den ene av to dyregraver like inntill hverandre ved Jervolltjern. Rester av ledegjerde ses bakover. (Klikk bildet for å forstørre.)

"I Gjeldvolddalen oppe i Graafjeld findes der 3 kjældere, hvor rensdyrjægere havde bopæl, naar de i gamle dage var paa rensdyrjagt deroppe. Før var der nemlig en mængde vildren paa denne fjeldstrækning, men nu er den udryddet. Fra kjælderne gaar der stengjerder, bag hvilke jægerne skjulte sig under jagten."

"Gjeldvold-" er nok identisk med "Jervoll-" på dagens kart, og Mehlum misforsto nok hvordan fangstanlegget ble brukt - "kjellerene" er dyregraver og ikke boliger for reinsjegerne. Det fangstanlegget som Mehlum beskriver (se bildet) er ikke registrert i Kulturminnedatabasen over arkeologiske kulturminner, men i heftet "Toppturer i Flå" og i artikkelen til Akervold (2003) er dyregravene ved Jervolltjern beskrevet. Videre er det registrert tre dyregraver nær Høgevarde-toppen, se oppføring i kulturminnedatabase. Akervold nevner også en fangstgrav i nærheten av Vollebekkvatna. Jeg har i tillegg observert steiner i en formasjon som kan være en fangstgrav nær den nordlige toppen av Gråfjell (1334 m.o.h.).

Dyregraver inntegnet med "R"-symbolet på utsnitt av turkart over Norefjell-Eggedal. (Klikk bildet for å forstørre.)

På turkartet for Norefjell-Eggedal utgitt av DNT og Nordeca (se utsnitt på bilde) har de fått tegnet inn en rekke kjente dyregraver i Norefjell-Gråfjell-området, 5 steder med graver og en bueskytterstilling/"bågåstelle".

Det er også registert en del dyregraver helt nord i villreinområdet rundt Tunhovd. Her er det en god del dyregraver på begge sider av landtunga mellom Tunhovdfjorden og Pålsbufjorden. (Se Kulturminnesøks kart.) Det kan indikere at reinen hadde trekk over den landtunga, og villreinområdet vil da ha hatt en forbindelse over til Hardangervidda. Landtunga var bredere før vannene ble demt opp tidlig på 1900-tallet.

Vi har ikke muntlige overleveringer eller skriftlige kilder om villreinjakten som disse sporene viser har foregått. Etterhvert ble villreinen borte fra Norefjell-Reinsjøfjell. Den sluttet å trekke hit eller ble utryddet, slik Anders Mehlum skrev i 1891.

Når ble den opprinnelige villreinen borte?

Bukker på Reinsjøfjell i juli 2022. (Klikk bildet for å forstørre.)

Vi har interessant overlevert informasjon fra Lars Vidvei, som tidligere drev seterdrift på Tovesetra, gjengitt i DoTs årbok for 1984 (se Røgeberg, 1985). Han kunne fortelle at Herman Kleivs far hadde fortalt at i hans guttedager hadde det vært villrein i området ved Tovesetra. Herman Kleivs far, Ole Halvorsen Kleiv, levde fra 1853 til 1921. Så det betyr at det må ha vært rein i området rundt 1860-70.

Det er altså godt belegg for at det var villrein i området tidligere, og kildene taler for at den forsvant fra Norefjell-Reinsjøfjell mellom 1860 og 1900. Det er sannsynlig at den villreinstammen som var her før, trakk over større områder enn dagens reinstamme, med færre menneskeskapte barrierer. Det gamle villreinområdet kan ha hengt sammen med Hardangervidda. Mossing (2016) antyder at Norefjell-Reinsjøfjell var en østlig utløper av villreinområdet på Hardangervidda med årvisse reintrekk herfra, og at villreinen her forsvant i forbindelse med at Hardangervidda-villreinen ble jaktet ned en gang på 1800-tallet.

Opprinnelsen til dagens villrein i området: tamreindriften

Tamreindriften har vi en del historisk materiale om: Jeg har transkribert artikkelen til Knut Aabø, "Tamreindrift på Norefjell 1954-1968" (fra "Under Norefjell", 2009), som er en verdifull og utfyllende beskrivelse av tamreindriften i området og hvordan den ble drevet og så avviklet. I 2018 kom også en kort artikkel om historien til Norefjell-reinen på villrein.no, med interessant informasjon fra reingjeteren Gunnar Storeli. (Han er også nevnt i Aabøs artikkel.) I 2024 publiserte Hans A. Sveen et flott og omfattende illustrert hefte om tamreindriften i Norefjell-Reinsjøfjell etter å ha samlet inn informasjon fra de som var med på driften og deres etterkommere. Et utdrag fra heftet, om starten av tamreindriften, kom også i Ottadalens lokalavis "Fjuken" (artikkel bak betalingsmur).

Egil Høghaug (1925-2015), tømmerhogger og skogsbestyrer fra Veme i Sokna, var en sentral person i tamreindriften. Han fungerte som disponent eller forretningsfører for driften, og er nevnt som den ene av de to initiativtakerne. Den andre var Ragnar Runningshaugen (1923-2006), som hadde erfaring som reingjeter i Nord-Gudbrandsdalen. Høghaug fortalte om hvordan tamreindriften startet opp i en avisartikkel fra 1982 (se s. 6): Helt fra 1951 prøvde han å få lokale grunneiere i Norefjell-Reinsjøfjell-området med på å starte tamreindrift, og gjorde et omfattende arbeid med å leie beite av de mange grunneierne i fjellet. I alt fikk han inngått ca 160 beiteavtaler, men interessen for å drive reindrift blant de lokale grunneierne var ikke stor nok. Derimot var seks erfarne reindrivere fra Nord-Gudbrandsdalen interessert, og de stiftet sammen med Høghaug Norefjell Tamreinlag.

En av partnerne i Norefjell Tamreinlag og den første formannen var Paulus Holtan (1911-1997) som var same og en viktig person i driften, ifølge Sveen med rykte som "den mest erfarne med rein sønnafjells". Han etablerte seg også med reindrift på Fosen omtrent samtidig med at tamreinlaget på Norefjell startet opp.

Tamreindriften i Norefjell-Reinsjøfjell startet med reinsflokken til det nettopp nedlagte Lesja Tamreinlag, som ble til "Norefjellflokken" og ble drevet fra fjellene mellom Lesja og Ottadalen til våre områder vinteren 1954. Denne flokken hadde sin opprinnelse i 637 dyr som Lesja Tamreinlag hadde kjøpt av sørsamer ved Røros i 1947. Det sies av noen at Norefjell-reinen kommer fra "svensk skogrein", men en førsthånds kilde (Eilert Danielsen i Hallingdølen, 9. okt. 1990) sier at det ikke er presist at reinen var svensk. Den kom fra Essand reinbeitedistrikt, som er i grensetraktene mot Sverige. Tamreinlaget på Lesja ble avviklet i 1952, og reinsflokken kunne da overtas av Norefjell Tamreinlag. (Om den kortvarige historien til Lesja Tamreinlag, se Kjelland, 1992, s.27, Jordhøy et al, 2011, s. 53 og Sveen, 2024b, for detaljer).

Siste uka i februar 1954 hadde flere av riksavisene en notis med overskrift "Ett tusen tamrein på vei til Norefjell" som kunne fortelle: "Ett tusen tamrein som skal til Norefjell fra Lesja, tok i går fatt på turen fra Lordalen. Det er Egil Høghaug fra Veme som har tatt initiativet til opprettelsen av et tamreinselskap på Norefjell, og han har med få unntagelser sikret seg sammenhengende fjellbeite mellom Hallingdal og Numedal sør for Rukkedalen." 17. april 1954 sto det en fin artikkel på s.1 og s.3 i avisa Fremtiden der reinflokken var kommet fram til Åkrefjell ved Rukkedalen, og karene som drev flokken fra Lesja forteller om strabasene underveis på den månedslange turen derfra. Samme vår forsvant ca 600 av dyrene over til Hardangervidda, og de klarte bare å fange inn rundt halvparten av dem igjen.

Reinen håndteres ved Flatvollen i 1957, foto- grafert av P.A. Røstad. Fra digitaltmuseum.no.

Etter at dyrene fra Lesja kom fram til Norefjell-Reinsjøfjell i 1954, drev så Norefjell Tamreinlag tamreindrift i 14 år før de la ned driften i 1968. Aabø forteller at driften hadde fire fast ansatte gjetere mye av tiden. Arealbruken med vinterbeiter i Reinsjøfjell, og kalving og sommerbeiter på Gråfjell/Norefjell-siden ble etablert allerede da. Flatvollen, der reintrekket krysser fylkesveien, var både hovedkvarter for driften og slakteplass. Ekstrahjelp ble brukt f.eks. i slaktingen, da bygdeslaktere og også lokale bønder med erfaring fra gårdsslakting ble leid inn. Inntektene på reinskjøttet var ganske gode etter datidens valuta: fra 5 kr per kg i 1957 til 9 kr ved nedslaktingen i 1968.

Det er sprikende informasjon om flokkens størrelse i årene de drev. Aabøs artikkel oppgir at flokken antakelig lå på rundt 1700 dyr i årene på 60-tallet fram mot nedslaktingen, men kan til tider ha vært noe større, uten at man har gode tall for det. Høghaugs avisartikkel fra 1982 påsto at det på toppen var 1550 dyr, mens ifølge Meli (2002) har tamreinlaget selv oppgitt at antallet har vært oppe i 2200. Grunneiere har derimot hevdet at det var oppe i hele 3-4000 dyr, samtidig som de klaget på ulempene av reinbeitingen og åpenbart mente det var for mange dyr.

Fra tamrein til villrein

Egil Høghaug fortalte at før avviklingen hadde gudbrandsdølene som drev laget fått tilbud om å investere i reindrift nærmere hjemstedet, samtidig som beiteavtalene i Norefjell-området løp ut og måtte fornyes. Avisoppslag allerede fra 1963 forteller om problemer med å få fornyet beiteavtalene og planer for nedslakting, og avisoppslag også fra årene etterpå bekrefter at grunneierne var negative til å fornye beiteavtalene med tamreinlaget. Reingjeteren Gunnar Storeli forklarte at reineierne begynte å bli gamle og ønsket å realisere kapitalen i tide. Flere av disse faktorene har nok spilt inn, men det var nok umulig å drive videre uten gyldige beiteavtaler med grunneierne. Norefjell Tamreinlag besluttet å avslutte og slakte ned for å ta ut verdiene.

Da driften ble lagt ned i 1968, ble 1655 dyr slaktet, men en opptelling anslo (ifølge Aabø) at 67 dyr var blitt gående igjen på fjellet. Lokale grunneiere inngikk da avtale om kjøp av de gjenværende dyra (som ble litt flere enn de 67, siden det gikk litt tid før avtalen kom på plass og kalver kom til). Grunneierne opprettet "Norefjell Reinkompani" med tanke på seinere jakt på reinen, og flokken vokste de første årene.

Tamreinflokken fotografert av P.A. Røstad ved Flatvollen i 1957. Fra digitaltmuseum.no.

Disse dyrene fikk leve videre, formerte seg fritt uten å bli jaktet på, og er opphavet til dagens villreinstamme. I 1982 var antallet økt til 80-100 dyr, i 1987 var det blitt ca 300 (iflg avisartikler i referanselista). I mars 1992 anslo en telling at stammen hadde vokst til 736 dyr. Seinere på året 1992 bestemte myndighetene at det skulle åpnes for jakt på reinen, at den skulle forvaltes som en villreinstamme, og "Norefjell-Reinsjøfjell Villreinområde" ble opprettet. Om prosessen med diskusjoner og avklaringer med grunneierne som trengtes i forkant av opprettelsen av villreinområdet, se f.eks. seksjon 3.4 hos Mossing, 2016.

Hva kjennetegner Norefjell-reinen?

Reinen er selektiv og foretrekker de mest næringsrike plantene og plantedelene, og det smale mulepartiet er tilpasset jobben. Noen av Norefjell-reinene er tolerante nok til å komme helt innpå oss i hyttefeltet og beite på geiteramsblomster om sommeren. Fra Tollefsrudseter, juli 2018.

Det er genetiske forskjeller mellom villreinstammene, som bl.a. kan gi forskjeller i skyhet og kalvingstidspunkt. De fleste av villreinstammene har noe innblanding av tamrein, men i ulik grad. En DNA-analyse av ulike Sør-Norske reinstammer av Reimers m.fl. (2013) viser at den genetiske variasjonen i Norefjell-reinen var mindre enn i de andre stammene som ble undersøkt, noe som stemmer med at de nedstammer fra et lite antall dyr som var igjen etter "rømmingen" til Hardangervidda. Genetisk er Norefjell-reinen mest lik Forelhogna-reinen, og begge ligger mye nærmere en typisk tamrein enn Dovrefjell-reinen, som ikke har noen innblanding av tamrein av betydning.

Villrein kan også klassifiseres i undergruppene tundrarein og skogrein, og Norefjellreinen sies genetisk å høre til skogrein (Meli, 2002). Reimers (1981) skriver om forskjellen mellom tundrarein og skogrein: "Forskjellen mellom de to hovedgruppene er vage, men knytter seg til størrelse og habitatvalg. Tundrareinen er mindre med kortere bein, er generelt lysere farget og opptrer i større flokker."

Simle med hvitt bles med kalv på Bekkelifjell august 2021.

Reimers og Svela (2002) påpeker at tamreinbakgrunnen til dyra også viser seg i pelsfargen på noen av dyra: "Mange delvis kvite dyr og dyr med kvit bless i skallen."

Flere av artiklene til Reimers (bl.a. Reimers m.fl. 2013) beskriver og tallfester også (basert på eksperimenter) de ulike stammenes skyhet, og Norefjellreinen er den minst sky reinstammen vi finner i Sør-Norge. Det genetiske opphavet fra tamrein kan være årsak til dette, men også såkalt habituering eller tilvenning til mennesker. Det kan ha sammenheng med at det er større tetthet av hytter og folk på tur i området enn i andre villreinområder, og reinen har blitt tilvent denne trafikken, uten at jakt har ført til særlig økt skyhet. Dette gir oss mulighet til å komme nær innpå reinflokker i områdene våre.

Fostringsflokk med unge kalver ved Tollefsrudsetra i mai 2010. Fra zetlitz.no

Villreinstammen på Norefjell-Reinsjøfjell har nå en vinterbestand i størrelsesorden 500-700 dyr. Det ser foreløpig ut til å være en livskraftig og sunn stamme med tilstrekkelig beitegrunnlag og gode slaktevekter, og de siste årene har det årlig blitt skutt mellom 150 og 200 dyr i jakta på høsten.

De årlige vandringene

Arealbrukskart for reinen i Norefjell-Reinsjøfjell utarbeidet i 2016, fra villrein.no. (Klikk bildet for å forstørre.)

Sommerstid kan reinen beite på de fleste urter og grasarter i fjellet. Men reinen er selektiv, og foretrekker unge planter og plantedeler som normalt er de mest næringsrike. Slik sikrer den seg mest mulig proteiner til sin vekst. Reinen følger derfor vårens utvikling i fjellet, og starter å beite på de første grønne plantene som dukker opp i lavereliggende områder, og trekker etterhvert høyere opp når plantene begynner å spire der. Varme og insekter eller parasitter gjør det også gunstig å trekke opp i høyden utpå sommeren, der det er kaldere, kanskje gjenværende snøfonner og mindre insektplage.

Den beste beskrivelsen av områdebruken til villreinen i Norefjell-Reinsjøfjell finnes i en utredning av Eigil Reimers fra 2012 som baserer seg på Reimers observasjoner av denne reinstammen over mange år og et GPS-sporingsprosjekt som pågikk i 2005-2007. I 2016 ble det laget et villreinkart over området basert på disse observasjonene og tilsynelatende litt tilfeldige innspill fra lokalbefolkningen. Men Reimers beskrivelse basert på erfaring og GPS-posisjoner er nok mer objektiv.

Villreinområdet er delt i to av fylkesveien mellom Eggedal og Bromma, i en østlig del, Norefjell, og en vestlig del, Reinsjøfjell. Reinen har vinterbeitene sine i Reinsjøfjell-området, og kalvingsområder og sommerbeiter i Gråfjell-Norefjell. Forflytningen mellom de to områdene skjer gjennom en small "korridor" ved Flatvollen, der reintrekket krysser fylkesveien.

Fordeling av GPS-merkede simler i mai, kalvingstiden. Fra Reimers, 2012. (Klikk bildet for å forstørre.)

I 2023 ble det laget en ny beskrivelse av arealbruken til reinstammen som del av det nasjonale arbeidet med kvalitetsnorm-klassifisering av alle villreinområdene. Den er stort sett i samsvar med Reimers beskrivelse. Et nytt element er at områder vest for Tunhovdfjorden nå er tatt i bruk av bukker, særlig om vinteren, med økt risiko for at reinen tar veien vestover til Hardangervidda.

En feltundersøkelse av lav-vegetasjonen i Reinsjøfjell i 2010 viste gode vinterbeiter, men noe slitasje som tilsier at størrelsen på reinstammen ikke bør øke. At vinterbeitesituasjonen kan være problematisk ble bekreftet av kvalitetsnorm-klassifiseringen som ble gjort av området i 2023. Der ble lavbeitene klassifisert som middels kvalitet (gult) basert på satellittkartlegging av vegetasjonen i Reinsjøfjell-området. Man kan spørre seg om dette er en årsak til at reinen nå har begynt å bruke områdene vest for Tunhovdfjorden om vinteren.

Framtiden for Norefjellreinen

Alle fagrapportene som har gjennomgått situasjonen for denne reinstammen i seinere tid (Reimers, 2012, Mossing, 2016, Punsvik, 2019, Bøthun, Gundersen og Strand, 2023, Flydal, Løkken og Eftestøl, 2024) har pekt på at den likevel har en tålegrense som vi ikke vet hvor går, og at den er stadig mer utfordret av all ferdselsøkningen som følger med hytteutbyggingene i området. I kvalitetsnorm-klassifiseringen av området i 2023 ble tilstanden når det gjaldt "leveområder og menneskelig påvirkning" satt til god (grønt, se kartfortelling). Men den klassifiseringen, om den er riktig, avspeiler eventuelt bare situasjonen idag, ikke framtidsutsiktene for reinen.

Større reinsflokk med simler og kalv på vei forbi på Tollefsrudfjell, august 2019.

Reinen er spesielt sårbar i kalvingsperioden, og det ses på som viktig å hindre trafikk som stresser dyrene i den perioden da kalvene dier, og dyrene er avhengige av god næringstilgang. Det ligger et ansvar på oss hyttebrukere i området på å unngå ferdsel i kalvingsområdet i den sårbare perioden i mai. Flå kommunes arealplanlegging med høyt ambisjonsnivå for hytteutbygging og liten kunnskap om reinen, har ført til at de har foreslått flere hyttefelter innenfor reinens kalvingsområder i arealplanen i 2016. Noen av disse hyttefeltene ble stoppet av formell innsigelse fra fylkesmannen, men det ble vedtatt regulert hyttebygging som var sterkt frarådet av fylkesmann og andre, inne i sentrale kalvingsområder ved Trytetjern og Trøstheimseter.

Fem bukker på Gråfjell er vaktsomme på fotografen (juli 2024).

Statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) har samarbeidet med kommunene i området om en "regional plan" for Norefjell-Reinsjøfjell. Denne planen var en sjanse til å sette grenser for hyttebyggingen som kunne sikre framtiden for villreinen i området, slik at vi ikke fortsetter med "bit-for-bit"-nedbyggingen av villreinområdet som vi har sett fram til nå. Men i den prosessen gikk både Flå, Sigdal og Krødsherad kommuner inn for å planlegge nye store hytteområder, der flere var inne i villreinområdet, og flere berørte viktige kalvings- og trekkområder. Villreineksperten Tor Punsvik utarbeidet en rapport i forbindelse med arbeidet (Punsvik, 2019), som var svært kritisk til å planlegge nye hyttefelter. Han påpeker at de utbyggingene som allerede er planlagt vil være en stor utfordring for bæreevnen for villreinstammen. Anbefalingen hans var klar nok: Alle planer for nye hyttesoner må legges vekk.

I den endelige behandlingen av planen i september 2020 innså flertallet i fylkestinget at kommunene allerede hadde store ekspansjonsmuligheter for hytter uten å utvide områdene som allerede var planlagt til dette. Det ligger ca 7000 hytter innenfor planområdet og kommunene har i medhold av allerede godkjente planer mulighet for så mye som minst 8000 til. Basert på dette vedtok fylkestinget en plan som heldigvis bare åpnet for noen få nye hytteområder. Men Flå kommune var ikke fornøyd med det. De fikk ikke gehør for å åpne utbygging av nye områder ved Vollsetran, helt inntil reinens kalvingsområder. De klagde planvedtaket inn til kommunaldepartementet, men fikk heldigvis ikke medhold.

Planen er likevel svært problematisk, for hvis man realiserer utbyggingspotensialet som allerede ligger der, betyr det mye mer trafikk og forstyrrelser av reinen. Det politiske vedtaket av planen kom dessuten under betingelse av at planen bør "rulleres" allerede neste fylkestingsperiode. Da ligger det i kortene at dette ikke trenger være noen langsiktig plan, og man kan risikere åpning av nye utbyggingsområder i villreinområdet ganske snart igjen.

Den regionale planen kom også med en handlingsplan som inkluderer et punkt som går på å sikre reinens kritiske trekkorridor mellom sommer- og vinterbeiter ved Flatvollen, kalt "Fokusområde Flatvollen". Foreløpig ser ikke "Fokusområde Flatvollen" ut til å ha resultert i noe som helst av betydning, bare vage formuleringer om å se på "ulike mulige forbedringer for reinens trekkmuligheter".

Simle på Gråfjell i august 2022.

Uavklarte planer som nå truer reinen

For oss som har hytte i området er det stor naturglede i å vite at vi kan støte på rein. Kommunene bør innse i sin forvaltning at den unike muligheten for å oppleve Norefjellreinen på nært hold faktisk er en ressurs som gir opplevelses- og markedsføringsgevinster. I tillegg gir reinsjakta en sunn høsting av denne ressursen for lokalbefolkningen, samtidig som størrelsen på stammen holdes under kontroll. Ikke minst, kommunene har et ansvar for å tenke større enn bare hytte-næringsutvikling og ta sin viktige del av ansvaret for å bevare naturen og artsmangfoldet, og det bør selvfølgelig inkludere nær truede arter som villreinen. Hytteutbygging nær nøkkelområder for reinen er feilslått forvaltning. Begrepene kommunene har om hvor mye hytter som kan bygges ut nær villreinområdet i Norefjell er modne for kraftig revisjon.

Kilder og litteratur

Tidsskriftet Villreinen med arkiv 1986-2016 nederst her, utgitt av Villreinrådet i Norge.

Materiale om oppfølgende arbeid med Regional plan for Norefjell-Reinsjøfjell

Akervold, Ola K., 2003: Artikkel "Setrene i Flå". Hallingdølen 27. sep. 2003, s. 11-15. Tilgjengelig bak betalingsmur her.

Andersen, R. og Hustad, H. (red), 2004: Villrein og samfunn. Nina temahefte 27. Tilgjengelig fra nina.no.

Bitustøyl, K. og Mossing, A., 2018: Norefjell - frå svensk skogrein til villrein. Tilgjengelig på villrein.no.

Bøthun, S.W., Gundersen, V. og Strand, O., 2023: Faggrunnlaget for delnorm 3 for de 14 ikkje-nasjonale villreinområdene. Vedlegg 7.5 til NINA Rapport 2372. Norsk institutt for naturforskning.

Elgaaen, M., Mossing, A. og Romtveit, L., 2023: Kunnskapsgrunnlag for delnorm 3, kvalitetsnorm for villrein, i Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde. Arcgis-basert nettside. (Alternativ lenke.)

Flydal, Kjetil, Jørn Olav Løkken og Sindre Eftestøl, 2024: Samlet belastning av utbygging på Gulsvikfjellet på økosystemet . Rapport 2024-03-02 fra Naturrestaurering AS, på oppdrag av Høgevarde AS. Tilgjengelig pdf her.

Grinaker Utvikling A/S, 2014: Områdereguleringsplan Gulsvikfjellet - revidert planbeskrivelse med konsekvensanalyse. Tilgjengelig her.

Holand, Ø., 2010: Vurdering av vinterbeitene i Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde. Tilgjengelig fra villrein.no.

Jordhøy, P. (red.), Sørensen, R., Aaboen, S., Berge, J., Dalen, B., Fortun, E., Granum, K., Rødstøl, T., Sørumgård, R. og Strand, O., 2011: Villreinen i Ottadalen. Kunnskapsstatus og leveområde. NINA Rapport 643. Tilgjengelig fra nina.no.

Kjelland, Arnfinn, 1992: Bygdebok for Lesja bd 2. Utgitt av Lesja kommune. Tilgjengelig på nb.no.

Mehlum, A., 1891: Hallingdal og Hallingen. Harald Lyche boktrykkeri, Drammen, 1891. Tilgjengelig på nb.no (gotisk skrift).

Meli, Jon, 2002: Norefjell/Reinsjøfjell Villreinområde runder de første 10 årene. I "Villreinen", 2002, s. 65-72. Tilgjengelig på villrein.no.

Mossing, A., 2016: Villreinen i Norefjell-Reinsjøfjell. Kunnskapsstatus og arealbruk. Norsk Villreinsenter Rapport 17/2016. Tilgjengelig på villrein.no.

Mossing, A. og T. Punsvik, 2021: Villreinen i Norefjell-Reinsjøfjell har store utfordringer. I Villreinen - Temahefte Villrein og Ferdsel, s. 126-128. Utgitt av Villreinrådet i Norge, 2021.

Mørch, Andreas, 1976: Krødsherad. B.2-3 [1]: Bygdehistorie. Krødsherad kommune, 1976. Tilgjengelig på nb.no.

Punsvik, T. og Frøstrup, J.C. (red.), 2016: Fjellets nomade - villreinen. Friluftsforlaget, 2016.

Punsvik, Tor, 2019: Konsekvensutredning villrein - utkast til Regionalplan Norefjell Reinsjøfjell. Punsvik Naturforvaltning Rapport 1/2019. Tilgjengelig pdf her.

Reimers, Eigil, 1981: Storviltet. Landbruksforlaget, Oslo, 1981. Bok tilgjengelig på nb.no.

Reimers, E., 1989: Villreinens verden. Aschehoug, Oslo, 1989. Bok tilgjengelig på nb.no.

Reimers, E., 1992: Reinen i Norefjellområdet. I "Villreinen", 1992, s. 4-6. Hefte tilgjengelig på villrein.no.

Reimers, E. og Svela, S., 2002: Vaktsomhetsadferd hos villrein i Rondane Nord og rein med tamreinbakgrunn i Norefjell-Reinsjøfjell. I "Villreinen", 2002, s. 97-99. Hefte tilgjengelig på villrein.no.

Reimers, E., 2005: Villreinstammen i Norefjell-Reinsjøfjell. I "Villreinen", 2005, s. 92-94. Hefte tilgjengelig på villrein.no.

Reimers, E., 2010: Virkningen av jakt på villreinens frykt og fluktatferd i Norefjell-Reinsjøfjell. I "Villreinen", 2010, s. 109-111. Hefte tilgjengelig på villrein.no.

Reimers, E., 2012: Områdereguleringsplan for Gulsvikfjellet kontra villrein. Uttalelse til Flå kommune datert 26/8-2012. Lastet ned fra Flå kommunes hjemmeside.

Reimers, E., Røed, K.H. and Colman, J.E., 2012: Persistence of vigilance and flight response behaviour in wild reindeer with varying domestic ancestry. Journal of Evolutionary Biology, 25: 1543-1554.

Reimers, E., Røed, K.H. og Colman, J.E., 2013: Blir villrein med tidligere tamreinpåvirkning mer sky med årene? I "Villreinen", 2013, s. 49-52. Hefte tilgjengelig på villrein.no.

Reimers, E., 2014: Lat og fet - nervøs og slank. I "Villreinen", 2014, s. 19-21. Hefte tilgjengelig på villrein.no.

Reimers, E., 2018: Våre Hjortedyr. Solum Bokvennen Forlag, Oslo, 2018.

Rolandsen, C.M. m.fl., 2023: Klassifisering av 14 ikke-nasjonale villreinområder etter kvalitetsnorm for villrein. Første klassifisering – 2023. NINA Rapport 2372. Norsk institutt for naturforskning.

Røgeberg, B., 1985: Seterliv på Tova. I Drammen og Oplands Turistforenings Årbok 1984. Drammen, 1985.

Skogland, T., 1994: Villrein: fra urinnvåner til miljøbarometer. Teknologisk forlag, Oslo, 1994. Tilgjengelig fra nb.no.

Stange, E., Gundersen, V., Simensen, T. & Frassinelli, F., 2024: Ferdsel fra hytter i villreinområdet Norefjell-Reinsjøfjell: Analyse av Strava data, villreinens arealbruk og tomtereserve. NINA Rapport 2462. Tilgjengelig fra Norsk institutt for naturforskning.

Sveen, Hans Akeleye, 2024a: Med tusen rein til Norefjell og Reinsjøfjell. I Fjuken, lokalavisa for Ottadalen, 31. mars 2024. Tilgjengelig bak betalingsmur her.

Sveen, Hans Akeleye, 2024b: Historia om Norefjell Tamreinlag A/L 1954-69: Med tusen rein - frå Lesja til Norefjell og Reinsjøfjell. Illustrert hefte utgitt privat, 48 sider, 2024. Tilgjengelig fra forfatteren.

Aabø, K., 2009: Tamreindrift på Norefjell 1954-1968. I "Under Norefjell", lokalhistorisk skrift for Krødsherad, Sigdal og Eggedal, 1-2, 2009. Transkript her.

Åpne historiske avisartikler fra Nasjonalbiblioteket (kronologisk):

• "Planer om tamrein-drift i N.Hallingdal og Krødsherad." Drammens Tidende, 8. august 1951, s.1.
• "Tamrein-drift i fjelltraktene Eggedal, Krødsherad, Flå og Nes." Drammens Tidende, 25. mars 1952, s.4.
• "Tamreindriften i Rukkedalstraktene vil være i gang i løpet av vinteren." Drammens Tidende, 2. desember 1952, s.1.
• "1000 reinsdyr erobrer Norefjell." Fremtiden, 17. april 1954, s.1 og s.3.
• "1000 rein kom vel fram." Nationen 20. april 1954, s. 5.

• "På reinslakting i Eggedalsfjellene." Buskeruds Blad 20. september 1955, s.7.
• "Norefjell Tamreinlag skal slakte 100 bukker." Drammens Tidende 30. august 1956, s.3.
• "Ca 300 rein skal slaktes på fjellet ved Flatvollen" Fremtiden 30. oktober 1957, s.3.
• Avisannonse "Norefjell Tamreinlag a.l. tenker å avvikle til høsten." Buskeruds Blad 20. mars 1958, s.10.
• "Fjell for tamrein og turister." Fremtiden, 29. juli 1961, s.9 .
• "Tamreinen vil ikke ned fra Norefjell." Fremtiden, 6. februar 1963, s.10.
• "De to gjeterne på Norefjell har to tusen rein å passe på." Drammens Tidende og Buskeruds blad, 20. juli 1966, s.2 .
• "Tamreindriften på Norefjell avvikles." Drammens Tidende og Buskeruds blad, 20. august 1966, s.1.
• "Slutt med tamreindrift på Norefjell." Nationen, 25. august 1966, s.8.
• "Tamreindrifta på Norefjell innstilles" Kongsberg Tidende, 26. august 1966, s.2.
• "Norefjell-tamrein blir borte." Drammens Tidende og Buskeruds Blad, tirsdag 17. desember 1968, s.1.

"Villreinstamme på Norefjell? Grunneierne interessert i en rest etter tamreinlag." Drammens Tidende og Buskeruds Blad 14. februar 1970.02.14, s. 2.

"Viltdirektoratet kan ikke tilrå en villreinstamme på Norefjell." Drammens Tidende og Buskeruds Blad 31. mars 1971, s.14.

Artikler fra 1982 i forbindelse med et forslag om ny tamreindrift:

• "Organisert reindrift på Norefjell aktuelt." Drammens Tidende og Buskeruds blad 13. januar 1982, s. 1 og 5.
• "Same med 1000 tamrein til beitene på Norefjell? Fremtiden, 13. januar 1982, s.13.
• "Tamreinstamme på Norefjell kan bety millionintekter." Bygdeposten 14. januar 1982, s. 6.
• "Delte meninger om tamrein på Norefjell." Drammens Tidende og Buskeruds blad 16. januar 1982, s.8.
• "Et skritt nærmere tamreinlag på Norefjell"Fremtiden, 16. januar 1982, s. 18.
• "Skepsis til tamreindrift på Norefjell." Drammens Tidende og Buskeruds blad 19. januar 198, s. 18.
• "1000 rein kan fraktes til Norefjell kommende vinter." Ringerikes Blad, 19. januar 1982, s.5.
• Egil Høghaug: "Delte meninger om tamreinen på Norefjell." Drammens Tidende og Buskeruds blad 22. januar 1982, s. 6.
• Saueeierne i Eggedal: "Samlet motstand mot tamrein på Norefjell." Drammens Tidende og Buskeruds blad 4. februar 1982, s. 6.
• "Årsmøte i Norefjell Utmarkslag: Stort flertall mot tamrein på Norefjell". Drammens Tidende og Buskeruds blad 26. februar 1982, s. 12.

Artikler i forbindelse med etableringen av Norefjell-Reinsjøfjell villreinområde i 1992:

• "Norefjell nytt villreinområde?" Drammens Tidende og Buskeruds blad 1987.12.10, s.33.
• "Nær 500 rein på Norefjell." Drammens Tidende og Buskeruds blad 1991.04.19, s.7.
• "-Reinen er vår." Fremtiden, onsdag 15. mai 1991, s.17.
• "Jakt i nytt villreinområde i Nore/Uvdal." Laagendalsposten 16. mai 1991, s. 11.
• "Jakt neste år." Laagendalsposten 17. juni 1991, s.4.
• "Avklaring om Norefjell-stammen." Fremtiden, 27. desember 1991, s.15.
• "Nytt villreinområde?" Laagendalsposten 20. mai 1992, s.14.
• "Norefjell-reinen beskattes i høst." Drammens Tidende og Buskeruds blad 26. mai 1992, s.7.
• "Villreinjakt på Norefjell til høsten." Drammens Tidende og Buskeruds blad 27. juni 1992, s. 8.
• "Etter 20. august blir det utrygt for villreinen på Norefjell." Bygdeposten, lørdag 18. juli 1992, s.20.
• "405 villrein kan trolig felles på Norefjell." Drammens Tidende og Buskeruds blad 15. juli 1992, s. 7.
• "Usikker framtid for villreinen." Bygdeposten 20. august 1992, s. 5.
• "Norefjell-reinen blant de fineste." Laagendalsposten 24. august 1992, s.5.
• "Norefjell-reinen på nært hold." Drammens Tidende og Buskeruds blad 7. november 1992, s.19.
• "Østlandets flotteste villrein." Laagendalsposten 1. april 1993, s.12.
• Svar på "Østlandets flotteste villrein." Laagendalsposten 15. april 1993, s.6.