Peder Pedersen Schyberg (1793-1856)

Peder Pedersen Schyberg.
(Foto i familiens eie.)

Han ble født i 1793 på Stolpestad i Ringsaker.

Han startet ifølge TBS som organist i Ringsaker og kom i 1818 (samme år som faren døde) som 25-åring til Oslo Hospitals kirke (Gamlebyen kirke), der han ble organist. Han vikarierte dessuten senere ofte for L.M. Lindeman i Vår Frelsers kirke.

Peder gifter seg med Mari Andersdatter (1790-1868) i Akershus slottskirke i 1819. Mari kom fra Gausdal og var født i 1790 som uekte barn med mor Siri Andersdatter.

Peder og Mari fikk 8 barn, hvorav to døde som ganske små. I kirkebøkene er Peder oppgitt til å bo hos Gunder Krabel i Christiania ved sønnen Antons dåp i 1822 (kirkebok Domkrk). (Høker Gunder Krabel bodde ved folketellingen i 1801 i Saugbank gaden no 179.) De må ha flyttet fra Christiania til Grønland mellom 1822 og 1825 ut fra oppgitt fødested for barna. De er oppgitt til å bo i Grønland nr 7 ved folketelling for Aker 1834 og ved Peders død i 1856 (kirkebok Oslo hospital). Grønland nr 7 ser ikke ut til å være identisk med Grønlandsleiret 28 hvor TBS oppgir at de bodde. (Jeg har ikke fått Grønlandsleiret 28 til å passe med de adressene som finnes i primærkildene - så det er uklart hva som ligger bak den opplysningen.)

Oldebarnet lektor David Arnesen (1882-1953) skriver om Peder i et notat fra 1943 om sin slekt: "Han og hans hustru Marie f. Andersen hadde en pen barneflokk å sørge for - 5 gutter foruten min bestemor Sophie Annette - og visstnok beskjedne inntekter, men det hersket streng orden og sunn økonomi i deres hus. "Stopp og lapper får gå, når en bare alltid er hel", var Oldemor Schybergs munnhell. Barna hadde et godt hjem og fikk den beste utdannelse foreldrene kunne gi dem. En (eller to) av sønnene tok juridisk embetseksamen, nemlig kgl. fullmektig og slottsforvalter Peter S. (og Anton S.?)"

TBS forteller om Peders eksklusive musikalske møter med en svensk prins i Christiania i sin artikkel i Byminner (nr 2- 1975): "Kong Oscar Is sønn, prins Gustaf (1827-52), var meget musikalsk. Han studerte en tid i Christiania, hvor han bodde i Palæet ved Østbanen, men flyttet opp til slottet da dette ble ferdig i 1848. Han fikk høre om den musikalske organist Schyberg, og sendte slottets landauer for å hente ham til deres musikalske sammentreff. De kunne sitte i timevis og spille firhendig på to flygler, fortrinnsvis Bach. Prins Gustaf var også komponist. Han har skrevet musikken til "Sjung om studentens lyckliga dar", "Min fosterbygd du er meg kær" og "Glad som fåglen i morgonstunden".

Da jeg søkte på "Schyberg" på Nasjonalbibliotekets nettside (nb.no, hvor en rekke avisårganger fra 1800-tallet ligger inne), dukket det opp interessant informasjon om bigesjefter som Peder drev ved siden av organistarbeidet, i en mengde avisannonser som han hadde satt inn (mer detaljert beskrivelse her). For det første viste jevnlige annonser at Peder også drev som pianostemmer. For det andre var det en mengde annonser der Peder selger klaver-instrumenter. Det var altfor mange til at det kunne være snakk om at han solgte ut instrumenter han hadde hatt til eget bruk. Han må ha drevet en virksomhet med å videreselge brukte instrumenter, sikkert mot betaling eller provisjon. Totalt fant jeg innpå 100 instrumenter til salgs eller leie ved gjennomgang av annonsene fra 1825 fram til han dør i 1856, og antakelig var det i virkeligheten enda en del flere instrumenter som ble omsatt, siden en del avisårganger mangler på nb.no. En annen kilde supplerer denne informasjonen: Kari Michelsen ga i 2010 ut en avhandling om musikkhandelen i Norge, der hun har gått gjennom avisannonser i "Intelligensz-Sedlene". Hun nevner også det store antallet annonser som dokumenterer Peders instrumenthandel. Hun har også hatt tilgang til årganger som jeg ikke kunne søke i på nb.no, og har funnet den første annonsen fra Peder tilbake i 1820.

Dette viser at Peder fra 1820 og hele tiden framover må ha drevet en virksomhet med å videreselge brukte instrumenter , sikkert mot betaling eller provisjon, ved siden av organistarbeidet. Annonsene omfatter "huusorgel", "claver" (klavikord), "pianoforte" (taffelpiano) og "piano" (den typen instrument som er vanlig idag). Instrumentsalget og pianostemmer-arbeidet må ha gitt ham et stort kontaktnett, og sikkert også vært viktig for å få det til å gå rundt økonomisk.

Jeg har spurt meg om hvorfor flere av Peders sønner hadde interesser i retning av handel og økonomi og ingen av dem fulgte familietradisjonen og ble musikere. En del av svaret må ligge i at Peder også drev med denne handelsvirksomheten. Handel ga nok også atskillig større sikkerhet for arbeid og inntekt for sønnene i Christiania enn musikeryrket ville gitt.

Flere avisnotiser nevner for øvrig Peder som medlem og tillitsvalgt i "Christiania ældre Maadeholdsselskab".

Peder skal iflg notat fra OS vært en fin og stillfarende mann. En anekdote sier at da prins Gustaf sendte slottets landauer for å hente Peder til musikktime med ham, var Peder så beskjeden at han fortsatte å gå.

Peder dør i 1856 av magekreft, og Mari dør i 1868. Deres gravstein på Gamlebyen Gravlund står der fremdeles.



Mari Andersdatter. (Foto i familiens eie.)
Motiv fra Oslo med Oslo Hospitals Kirke, der Peder var organist. Bildet er antakelig fra tiden rundt 1820, da Peder kom dit. (Håndkolorert akvatint av W.C. Carpelan (1787-1830), utgitt 1821-23.) Oslo med Oslo Hospitals Kirke, fra en annen vinkel, midten av 1830-tallet. (Penn og lavering på papir av Johannes Flintoe (1787-1870).)

Peders avskrift av O.A. Lindemans koralbok er ennå bevart. Tittelsiden. (I familiens eie.)

Første side med salmen "Af Adams Fald".

Grønlandsleiret 28 hvor Peder ifølge TBS skal ha bodd. Huset er iflg Oslo Byleksikon bygd ca. 1812. (Foto fra sommeren 2005.)

Peders gravstein på Gamlebyen Gravlund.