3750
3750
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Notes : Iflg Solumslekt: Født rundt 1575.
Merknad 1603: Allerede ved utskrivning av "Munitionis skat" i 1603 opptrer Gunder som eier av "Udi Jønuold 6 huder, Holm 4 huder, Wisestad 1,A=(B hud, Liid ,A=(B skippund". Ifølge jordeboka av 1615 for Telemark eier han 4 huder i Holm i Gjerpen, 6 huder i Jønholt i Eidanger, 2 ,A=(B hud i Vissestad i Bamble.
Merknad 1642: I 1642 ble det bestemt at Klyve østre skulle være frigård for fogden i nedre Telemark, men straks etter - samme år - ble fogden henvist til Romnes i Holla, og Klyve østre ble tilforlent adelsdamen Inger Muus og hennes sønn på livstid og fritt for landskyld, - dette til gjengjeld for at hennes mann hadde avstått til Gabriel Marselis jernverk gården Mørland. Fru Inger skal straks få overta gården, og Gunder får ordre om å fraflytte den. Han flytter da til sin odelsgård Jønholt, og han blir det følgende år oppført i skattemanntallet som Gunder Jønholt.
Merknad 1645: Gunder var eier av adskillig jordegods. Foruten av "Jønnolt, Schramesund og Porsgrund" står han i 1645 som eier av 4 huder i Holm, 1,A=(B hud i Vissestad, 1 hud i Grimsrød, 4 huder i Li i Sandsvær, 1 skippund i Berg i Ramnes, 1 skippund og 4 lispund i "Wester Jernes", 1,A=(B skippund i Bø og Haranger (vel i Seljord), 1,A=(B skippund og 2 lispund i Landsverk, 1,A=(B skippund og 4 lispund i Teigen, 3 lispund i Hoppestad seter, 15 lispund i Nyhus og 1 tønne korn i "Greffue giorde i Tubdall".3
Død 1650 på Jønholt, Eidanger.
 |
7500
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Notes : Iflg Solumslekt: Født ca. 1540. Merknad 1575: Gjone forteller: "Sist på femtenhundretallet dukker det opp på østre Klyve en bruker som hevder seg som en av bygdens mest betrodde menn. Det er den Niels Kliffue som den 8. april 1575, sammen med Simenn Dalluen, og sognepresten Thommis Anndersønn underskriver den oppgaven over kirkenes og prestenes eiendom og innkomst som stattholderen Povel Huitfeldt hadde pålagt dem å sette opp. Niels og Simen er de første kjente kirkeverger i Solum. Seksten år senere er han en av de tolv lagrettemenn som gir fullmakt til Solums representanter ved hyldningen av Christian IV. på Akershus i 1591.
Niels var Kronens bygselsmann på østre Klyve og drev denne gård, men han begynte tidlig å erverve gårder og gårdparter til selveie og nevnes allerede 1586 som en av de bøndene som selger trelast. Da "Munitionis skat" skal betales i 1603, - av odelsgods, - viser det seg at han eier jord skyldsatt til 11 huder og 2 skinn, - noe innenbygds og noe utenbygds."
Merknad: Ettersom denne slekta på 1600-tallet sitter med en betydelig del av Vissestad i Bamble, er det vel ikke helt usannsynlig at de stammer derfra. Her finner vi også en Gunder i 1528. Muligens kan Niels være identisk med Niels Vissestad, som er nevnt som leverandør av eikestolper i 1585-86.
|
|
938
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Notes : Se Sannes: Drangedal med Tørdal s. 578: Han var bare 17 år da han overtok farsgården Solberg etter mora i 1664. Halvor var en stillfarende mann og aldri for retten, annet enn som vitne. 5 barn oppgitt.
|
|
939
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Notes : Info fra Buverud?
Holte Rosenkilde oppgir Tolf og Marikens 2. barn som Erika Marie, og at hun ble gift med Jørgen Clausen Niemann ca 1685 i Drangedal, og deretter med Halvor Åsulfsen.
|
|
1876
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Notes : Opplysninger om fødselsår iflg Solumslekt.
Se Sannes: Drangedal med Tørdal s. 450: Kom til Henneseid etter 1632, da forrige eier Tore døde.Var en rik mann som eldste sønn av Eilev Solberg. Åsulv var lensmann. Åsulv var i sin ungdom oppe i flere jentehistorier. 1630 bøtte han 5 daler for "leyermaal" med Inger Olsdotter, 1638 8 daler for "leyermaal" med tjenestejenta si, "før han kom udi egteskab". Av det kan en slutte at han gifta seg straks etter. Senere hadde han en alvorligere forbrytelse: Han drepte svogeren sin Anund Larsen Vefall. Som bot fikk barna til Anund en part i Ø. Vefall som Åsulv eide. Mer detaljer om dette i Sannes. Foruten å være lensmann, var han kirkeverge fra 1636 og ofte formynder for slektninger.
|
|
1877
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Notes : Se Sannes: Drangedal med Tørdal s. 450: Satt med sine barn i uskiftet bo etter mannen Åsulv døde omkring 1657. Da svigerfaren Eilev Solberg døde, fikk så hun og barna hele Solberg. Asborg hadde da mye jordegods og var ei mektig kvinne i bygda. Hun eide den gilde brudekrona som Tyke Tveit senere fikk. Asborg gifta seg om igjen ca 1663 med Per Finneid og flytta dit.
|
|
341
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
| ||||||||||||||||||||||||||
|
|
| ||||||||||||||||||||||||||
|
|
| ||||||||||||||||||||||||||
|
|
| ||||||||||||||||||||||||||
|
|
| ||||||||||||||||||||||||||
|
|
1880
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Notes : Iflg Solumslekt: Merknad: Gjone skriver på s. 236-7: "I lensregnskapet for Telemark fogderi 1622-23 finner vi at "Tommes Kieldssen for Biørntued som schyller Aarligen till Giemsøe Closter" har betalt holding med 5 daler, og likeså i årene framover til henimot år 1660.
Merknad 1624: Tommes, leilendingen på Bjørntvet søndre i Solum, var i Eidanger eier av flere gårdparter. I fortegnelsen over selveiergods i 1624 er han oppført som eier av: "Udi Muelle 1,A=(B hud og 3 skind, Udi Graffuer ,A=(B hud, Udi Fougernes 3 skind". Alt dette er jordegods som han har fått med sin kone, "Gifftingodtz". Dertil har han 1,A=(B hud i Nedre Bjørntvet i Eidanger, - dette som "Pantegodtz".
Merknad 1645: I koppskattmanntallet 1645 står som skattepliktige på Bjørntvet søndre: Tommes og "Quinde", sønnen Kield og døtrene Kristine, Marthe og Ellin."
Merknad: Sist i 40-årene overlot Tommes bruksretten til 2,A=(B hud i Bjørntvet søndre til sin sønn Kield Tommesen. Far og sønn kunne imidlertid ikke bli enige om hva og hvor mye hver av dem skulle disponere av jorda, og tvisten blir henvist til rettsavgjørelse. - 17. april 1654 ble det holdt rettsmøte på Bjørntvet søndre, der lagrettemennene: Niels Kliffue, Jacob Holten, Peder Røra, Niels Biørntued, Olle Skilbret og Harald Kliffue skal skifte rett mellom faren og sønnen. Retten kommer ved besiktigelse av jordene til det resultat at Kield nok ikke hadde fått så mye jord som han burde, og de foranstalter deling av jorda: "... at Kield schal følge dj øfferste Jorder med Rødningsland omkring som ehr Nord Vest offuen for Gaarden og strecher sig i Sønder och wiidere lige till en stor Bierk ved Becken som løber imellom begge Biørntued-gaarder och Sønder til en Backe lige hen till en stoer Gran (som) staaer udenfor Gierdisgaarden paa Søndre ..." (Tingboken er her delvis makulert, og det er ikke råd å følge delingen i detalj videre.)
Merknad: I 1650-årene er han også eier av samtlige 6 huder i Nedre Bjørntvet i Eidanger, ifølge Schilbred.
|
|
1881
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Notes : Iflg Solumslekt: 1664 på Bjørntvet søndre, Solum: I manntallet av 1664 er "Enchen Gunild" oppført som oppsitter på Syndre Biørntved med en skyld av 5 huder, alderen hennes er dessverre ikke oppgitt.
Merknad: Det er trolig at Gunhild kom fra Mule i Eidanger, da medgiften hennes på 1hud og 9 skinn utgjorde drøyt halve gården Mule. I jordeboka fra 1625 er det anført at Trond Sneltvet (fra Sneltvet i Gjerpen?) eide 1 hud og 3 skinn, og to søstre 1 hud og 9 skinn i Mule. Hvorvidt det er Tronds egne søstre det er snakk om framgår ikke direkte av Schilbreds gjengivelse, men det må ihvertfall være lov å anta at Gunhild er den ene av disse søstrene. Trolig har den andre søstra dødd ung, og Gunhild har overtatt hennes arv, eller hun kan ha vært handicappet og blitt med søstra til Bjørntvet.
|
|
|
|
