Sosa : 1856, 1882

Notes : Se Schilbred: Eidanger Bygdehistorie bd I, s. 121-122:

I 1625 oppføres Rasmus Lerstang som eier av 1 hud i Ramberg og ,A=(B hud i Stokke i Bamble. Rasmus har også i denne tiden vært bosatt på Lerstang, mens broren Sto som vi har sett satt på Skjelsvik på den andre siden av Eidangerfjorden. Sto var imidlertid den eldste, og han arvet ved farens død hele dennes part i Lerstang, 3 huder. [...] Faren hadde imidlertid tatt Rasmus til medbruker på Lerstang og denne ville ikke fraflytte gården. Sto påpekte derfor assistanse fra befalingsmannen i lenet, Eiler Urne, for å få broren til å flytte til sitt eget arvegods, som det ble uttrykt. I et brev av den 16. august 1632 ga befalingsmannen ordre til Rasmus Lerstang om å møte på arvetomten den 3. mandag etter St. Michelsdag for å se avgjørelse i saken. Det må på en eller annen måte ha kommet til en mindelig ordning, for i årene fremover finner vi Sto og Rasmus side om side som brukere på Lerstang. Stridsøksen var imidlertid ikke endelig begravet. Mange år senere blusset det igjen opp til strid og det hele munnet ut i et dramatisk oppgjør.

Rasmus Lerstang var skipper. Vi ser at han i 1630-31 måtte svare 20 rdlr. fordi han seilte ut med skuten sin uten å betale toll.

Ombord i en skute som han hadde sammen med broren Sto utspant det seg ifølge et dokument fra 13. november 1651 et slagsmål som fikk et skjebnesvangert utfall. Det utviklet seg en batalje mellom Sto og hans sønn Amund på den ene siden og Rasmus og hans sønn Anders på den andre siden, og resultatet ble at Anders Rasmussøn mistet livet. Affæren fant sted mens skuten lå ved stranden nedenfor Lerstang. De fire karene satt i kahytten og snakket sammen, da Amund begynte å "fixere" (drive gjøn med) sin far. Rasmus irettesatte ham, men det falt nok ikke i god jord hos Amund eller hans far. Litt etter sa Rasmus til sin sønn Anders at de skulle gå hjem, og bad sin bror følge med dem. Da Rasmus og sønnen var kommet opp på dekket, ropte de to andre at de skulle vente, og det gjorde de. Sto gikk nå innpå ham og ville slå ham, forteller Rasmus, så han slo opp en "vindspiger" (en slags nagle som bruktes i riggen på seilskuter) og skjøv broren fra seg med den. Imidlertid kom Amund til og forsøkte å ta vindspikeren fra farbroren. Etter en del baksing kom Amund bak på Rasmus og støtte ham i vannet. Anders sto da akter ved natthuset hos sin farbror. "Men huorledis di siden handlede med hannen medlertid jeg var i vandet, dette ved Gud og di Selffr," anfører Rasmus. Han kom seg imidlertid inn til stranden og reiste seg opp. Han så da broren stå med den ene foten på skuten i ferd med å stige ned i skipsbåten til sin sønn Amund. I det samme svinget båten av og de falt i vannet begge to. Der lå de så og ropte om hjelp. Rasmus spurte etter sønnen sin og Sto svarte at han var i behold på land. Rasmus svømte da ut og reddet først broren og siden brorsønnen. Da han kom på land igjen etter redningen, ropte Rasmus på sin sønn, men hørte intet til ham. Da "fornam jeg vel att han var bleffuen," sier Rasmus. Anders ble senere funnet ute i vannet, "død liggendis på sin Røg".

I et etterskrift opplyser Rasmus at brorsønnen Amund også tidligere hadde fart ille fram mot barna hans. Han hadde således en gang stukket sønnen Isach med kniv og skamfert ham ille.

Død ca. 1654: det påfølgende år er Åse oppført som enke.

Schilbred: Eidanger Bygdehistorie bd I, s. 118: Rasmus oppføres i 1624 som eier av Ramberg. Da han svarte odelsskatt av gården i årene framover, må han ha brukt den selv. Rasmus var bruker av Ramberg til sin død i midten av 1650-årene. Gården ble overtatt av sønnen Isak.

Sosa : 1857, 1883

Notes : Solumslekt: Merknad 1655: I 1655 er hun oppført som oppsitter på Lerstang. Hun levde ennå på Lerstang i 1664.

Sosa : 3712, 3764

Notes : Se Schilbred: Eidanger Bygdehistorie bd I, s. 121.

"Blant trelasteksportører i Skiensfjorden 1585-6 finner vi Torgier Lerstang. Samtidig nevnes Gjord Lerstang som leverandør av ved til kongens behov. Gjord var med på å undertegne fullmakten som representantene fra Eidanger og Slemdal (det nåværende Siljan) hadde med til hyldningen av Kristian IV i Oslo i 1591. Av hans segl som er plassert på dokumentet ser vi at han hadde initialene G.T." (Det kan tenkes at G.T. står for Gjord Torgierssøn, og at ovennevnte Torgier Lerstang var hans far, men det vet vi ikke sikkert.)

Mer detaljer om jord som Gjord eide er gitt i boka. "Vi kjenner med sikkerhet to sønner av Gjord, den ene het Sto, den andre het Rasmus. ... En tredje sønn er kanskje Bryndill Gjordssøn som i 1624 oppføres som eier av 1 1/2 hud i Tveten Nordgård."

Sosa : 464

Notes : Se Schilbred: Eidanger Bygdehistorie bd I, s. 118-119: Rasmus Isaksøn, som var født i 1656, overtok Ramberg etter faren, hvor vi finner ham etablert omkring 1690. Det opplyses at han var eier av gården, som forøvrig var postgård. Rasmus var dessuten bygsler av den delen av Lerstang som var kirke- og prestegods - nemlig 4/7 av gården - og bodde på Lerstang. Vi ser at det i 1704 ble skiftet etter hans kone på Lerstang og ved Rasmus Isakssøns død i 1713 ser vi likeledes at han var bosatt der. Til bekreftelse finner vi i ekstraskattregnskapene fra 1711 uttrykkelig anført at Ramberg var ubebodd - eller "øde for folch" som det ble uttrykt. Den følgende bruker på Ramberg ble Anders Halvorsøn, som i 1714 ble gift med Rasmus Isakssøns datter Bodil.

S. 124: I ekstraskattregnskapet (skoskattregnskapet) fra 1711 oppføres Rasmus Isakssøn - som nå var enkemann - på Lerstang med 3 barn og tjenestepike.

Sosa : 465

Notes : Se Schilbred: Eidanger Bygdehistorie bd I, s. 123. "Det ble skiftet etter Inger i 1704, og referatet gir et godt inntrykk av foholdene på Lerstang. Først får vi de obligate opplysningene om arvingene, som foruten Rasmus var deres barn Søren, Nils, Bodil, Anne og Gunhild. Gjenstander på gården, dyr og klær så nevnt i detalj.

Sosa : 928

Notes : Solumslekt: Han var eier av bl.a. Bjønnes og Ramberg og brukte disse to gårdene, senere Lerstang.

Se Schilbred: Eidanger Bygdehistorie bd I, s. 118: Manntallet fra 1664 nevner under Ramberg kun Isak Rasmussøn, som ifølge prestens liste var 40 år gammel, altså født ca 1624. Isak nevnes i begynnelsen av 1670-årene som eier av Ramberg (1 hud), Bjønnes (4 huder), 2 huder i Siljan og 8 skinn i Kjørholt. I 1680-årene eide han Ramberg, Sandøya (2 huder) samt 1/2 hud i Bjørkøya. Etter broren Sørens død, overtok Isak i 1670-årene driften av Lerstang. Han fortsatte imidlertid som bruker av Ramberg, hvor en fremdeles finner ham i 1680-årene. I 1674 var Isak Ramberg stevnet fordi han "domdristig uden Laug og Minde" skulle ha forgrepet seg på ekelast i Bjerkevolds gårdsskog.

Sosa : 929

Notes : Iflg Solumslekt: Skiftes etter henne i 1666.

Sosa : 1858

Notes : Fødselstidspkt iflg Solumslekt.

Nevnes som Knud Hamborg på Slevolden under omtalen av datteren "Bodil" i Eidanger Bygdehistorie bd I, s. 118.

Se Schilbred: Eidanger Bygdehistorie bd I, s. 32-33: "I 1666 ble det holdt skifte etter Ingeborg Gulbrandsdatter, mellom hennes mann Knud Slevoll og deres barn. Han hadde sønnene Niels, Pros og Søhren av et tidligere ekteskap og med Ingeborg barna Christen, Ole og Boel. Den sistnevnte som hadde vært gift med Isak Rasmussøn ramberg var død og skifte etter henne holdt tidligere samme år."

Sosa : 1859

Notes : Opplysninger iflg Solumslekt.

Notes : Døpte, Bamble 22. mars, 1785: "Anne Maria - Forældre: Peder Larsen i Stattellet og hustrue Johanne Olsdatter. Faddere: Willum Ellevsens kone Anne Catharine Gundersdatter, pige Karen Madsdatter, Ole Gunnersen, Ole Larsen og Harald Olsen, Alle i Statellet."

Notes : Dåp Bamble 30. sept. 1787: "Døbt Ole - Forældre: Peder Larsen og kone Johanne Olsdatter, Faddere: Matros Ole Larsens kone Marthe Rasmusdr, pige Kirstine Jensdatter, begge på statellet, Willem Ellevsen, Matros Harald Olsen og Niels Madsen, alle fra Stattellet."

Begravd Bamble 12. febr. 1788: "Peder Larsen i Stattellet og hustru Johanne Olsdatters barn Ole. (i Søelægd) Gamel 18 uger."

Generated by on 3/2/2010 at 22h43