Fragmenter fra gårdshistorien til Nedre Skyberg, Ringsaker

Betydningen av navnet Skyberg (etymologi)

Den språklige opprinnelsen til og betydningen av navnet Skyberg har lenge vært ukjent. Det finnes fire gårder med dette navnet i Norge: på Ringsaker, i Vardal ved Gjøvik, på Tretten og i Brandval ved Kongsvinger.

Navnet finnes også i Sverige. Jeg har søkt i svenske kartkilder og funnet navnet Skyberg (eller flertallsformen Skyberga) brukt på minst 5 ulike gårder/steder i Sverige i områdene rundt Vänern, bl.a. i nærheten av Arvika, ikke så langt unna den østligste av de norske Skyberg-gårdene, som tyder på at disse svenske gårdsnavnene kan ha samme opprinnelse. I Sverige finnes forøvrig en rekke høyder kalt Skyberget. Det svenske "ortnamnsregistret" dokumenterer de svenske forekomstene.

Etternavnet Schyberg/Skyberg har en høy forekomst også i Danmark, 134 personer (Norge har 127 og Sverige har 188, alle tall fra 1/1 2005). Skybjerg/Skybjærg forekommer som steds- eller gårdsnavn minst tre steder i Danmark, som dokumentert i Nordisk Forskningsinstituts database over Danske Stednamne.

Standardverket for å finne betydningen og opprinnelsen av norske gårdsnavn er Oluf Ryghs verk om dette, som ble utgitt mellom 1897 og 1936. Rygh gjengir en del historiske skrivemåter for Skyberg-gårdene:

  • På Ringsaker: Skyghæbergh 1337. Skiberg 1520. Skyberrig St. 119b. Skybergh 1578. 1593. 1604. Schyberig 1669. Schyberg 1723. (Samt Schyeberrig i Sakefallsregnskap 1641 og Skyeberg på Amtskart 1829)
  • I Vardal: Skybergh St. 157 b. Schiøberrig 1595. Skiøberg 1592. 1604. Skylberig 1616. Skyberig 1669. Schyberg 1723.
  • Ved Tretten: Skygheberghe 1397. Skyieberghe 1427. Skyberghe 1456. Skybergie 1473. Skyberig 1668. Skyberg 1723.

Rygh vurderer mulige opprinnelser til navnet, som er diskutert under de fire Skyberg-gårdene i hans oppslagsverk. En mulig forklaring utelukkes: "Man kan vel ikke tænke paa Skýjaberg, af ský n., Sky, da dette vanskelig kunde tænkes skr. Skyga- i 14de Aarh.", og han konkluderer med "Ingen rimelig forklaring funnen" og "Navnet er endnu ikke sikkert forklaret;" i sine diskusjoner.

Et avsnitt føyd til Oluf Ryghs forklaring i ettertid i Norske Gaardnavne av "S.B." (Sophus Bugge?) under Skyberg i Brandval sier imidlertid "Oluf Rygh antager, at man ikke kan tænke paa et opr. Skýjaberg, af ský n., Sky, naar der paa to Steder skrives Skygh- allerede i 14de Aarh. Da en Form Skyge- eller Skyga- imidlertid er umulig, bliver der dog vel ingen anden Udvei end at antage gh (g) som Betegnelse for j; Skýjaberg maa da betegne en Høide, man tager Veirvarsler af, naar Skyerne naa ned til den."

I 1927 skrev svensken Ivar Lundahl avhandlingen "Falbygdens by- och gårdnamn" hvor han diskuterer opprinnelsen til de svenske forekomstene av Skyberg-navnet. Han refererer til O. Rygh, og antar at de svenske navnene er nært beslektet med de norske, men kommer til en annen konklusjon om opprinnelsen enn Bugge: Han foreslår at første ledd kommer av et adjektiv "skyr" (av gammelgermansk "skeu-ia") som betyr "dekkende" eller "som dekker", og at navnet da må tolkes som "berget som dekker", altså skjuler landskap av interesse bak seg.

Filologen Eivind Vågslid, som skrev en rekke verk om navn og norsk språkhistorie, gir en forklaring på Skyberg-navnet som ligner på Bugges i sin bok "Norske Skrivarar i millomalderen" fra 1989. Her heter det at "Namnet Skyberg kjem truleg av Skýjarberg til eigeform av same ord som nynorsk sky, um dimma, skodd, av di sky vel er nylaga av fleirtal til gamalnorsk ský, sky, dimma". Dette står altså i motstrid med Ryghs diskusjoner, som sier at " man kan neppe tænke paa Skýjaberg, af ský n., Sky, naar der paa 2 Steder skrives Skyg- allerede i 14de Aarh".

Som lekmann er det vanskelig å bli overbevist av ovennevnte språkeksperters motstridende forklaringsforsøk, som har preg av å være hypoteser. Men i 2005 kom en artikkel om "Skiptvet" i tidsskriftet "Maal og Minne", skrevet av Harald Bjorvand, som kommenterer teoriene om navnet Skyberg hos Rygh. Bjorvand er professor i germansk språkvitenskap, spesielt gamle språk og etymologi, og medforfatter av referanseverket "Våre arveord". Artikkelen gir en grundig og overbevisende drøfting av hva forstavelsen "Skyg" i de eldste formene av Skyberg-navnet kan bety (Skiptvet-navnet har den samme forstavelsen i de eldste kildene).

Flyfoto av Øvre Skyberg, Ringsaker. Er knausen som sees foran gården et utsiktspunkt som har gitt navnet til gården? (Fotokilde: digitaltmuseum.no)

Konklusjonen er en annen enn Bugges, Lundahls og Vågslids, nemlig at forstavelsen "skygg/skygga" er avledet av et gammelgermansk ord for å se eller skue, sannsynligvis "skewwa" (muligens det samme gammelgermanske ordet som Lundahl foreslår), som har blitt til "skyggva" og deretter "skyggr" i gammelt norrønt. Den opprinnelige formen av navnet kan ha vært Skyggaberg, eller kanskje enda eldre Skyggvaberg. Navnet må tolkes som et berg som gir utsyn, altså et "skue-berg" eller "utsiktsberg".

Ser vi på den geografiske beliggenheten og topografien rundt disse gårdene, kan det se ut som mange av de, men ikke alle, er mer høytliggende enn omliggende gårder. Men alle er plassert nær utsiktspunkt som passer bra med denne tolkningen. Dette gjelder også de svenske Skyberg-gårdene. Det er vanskelig å se at dette er steder som skulle være mer utsatt for tåke enn omgivelsene (og som meteorolog er dette noe jeg kan noe om) eller egnet til å ta værtegn av (hvis vi skulle følge Bugge eller Vågslid). Lundahls forklaring om at det dreier seg om berg som skjuler landskapet bak, passer dårlig med beliggenheten til flere av de norske Skyberg-gårdene (det passer litt bedre med noen av de svenske).

Bjorvands forklaring er derfor ikke bare språkfaglig overbevisende, men også den eneste som passer helt med gårdenes topografi (og meteorologi). Med Bjorvands fagbakgrunn og solide drøfting av den språklige opprinnelsen til navnet i tillegg, kan vi være ganske sikre på at den riktige forklaringen er funnet.

Hvor gammel er gården Skyberg?

Når Skyberg ble ryddet vet vi ikke, men analyse av navneformen kan gi oss informasjon om hvor gammelt navnet er. Thor Bjørn Schyberg sier at "Skyberg-navnet har iflg professor Magnus Olsen vikingetidspreg". (TBS har muligens vært i direkte kontakt med Olsen, som var professor i gammelnorsk og islandsk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo). Jeg har selv vært i kontakt med etternavneksperten Olav Veka, som i boka si om norske etternavn antyder at navn med berg-endingen er fra folkevandringstid eller vikingtid. Til meg har han opplyst dette på epost om navneformene på Skyberg-gårdene: "Namna går attende til mellomalderen, altså til ei gammalnorsk målform truleg med Skyg.. i føreleddet, og kan etter forma godt vera opp mot 1500 år gamle."

Harald Bjorvand sier i sin drøfting av bruken av forstavelsen "skyggr" at dette ordet på et tidspunkt utviklet betydningen "sky" forstått som "redd", og at det mistet den opprinnelige betydningen "seende" fordi det fantes andre ord for dette. Han antyder at dette kan ha skjedd i løpet av vikingtiden. I så fall må Skyberg-navnet være fra tidlig vikingtid eller eldre.

Ut fra dette må vi kunne sette opp hypotesen om at Skyberg ble ryddet under vikingtiden eller tidligere, og vi kan ikke utelukke at vi må så langt som 1500 år tilbake. En svakhet ved å bruke språkformen til å si noe om alderen på gården, er at navnet ikke nødvendigvis referer til gården, men kan refere til et nærliggende "berg" gården har tatt navn fra, og gården kan ha blitt ryddet etter at berget fikk sitt navn.

Gården må sies å ha en sentral beliggenhet langs gamle ferdselsveger fra Hamar og bredbygdene på østsiden av Mjøsa i retning nordover mot Gudbrandsdalen. Gården ligger samtidig i et område godt egnet for dyrking med rike jordbruksressurser. Slikt sett virker hypotesen om at gården ble ryddet tidlig, rimelig.

Gården i tidlig middelalder

Den eldste kjente skriftlige kilde som nevner gården Skyberg på Ringsaker er fra 1337. Da ble gården betegnet "Skyghæbergh". Diplomet er transkribert her og her er en oversatt kortversjon. Skyberg er her nevnt i forbindelse en rettsak hvor det nevnes at en Ingebjørg hadde hatt sitt bryllup på Skyberg, og hun må dermed ha hatt farsslekten sin derfra. Hun var mor til en Arne Basseson som er del i rettsaken, og Ingebjørg hadde vært gift med en Basse, som kan være identisk med ridder, sysselmann og befalingsmann Basse Guttormson, en av kong Håkon V Magnussons (1270-1319) fremste menn.


Arne Basseson fra Vingnes' segl gjengitt i Huidtfeldt-Kaas' bok om norske segl.

I 1953 skrev Kåre Kveseth artikkelen "En Hedmarksætt med Pentagramseglmerke", som ble trykket over flere nummer av Hedmark Slektshistorielags tidsskrift. Han anlyserer bruken av segl, som er en av de viktigste slektshistoriske kildene så langt tilbake i tid. Han finner at en rekke menn på gårder i Hedmark brukte segl av pentagramstype fra 1500-tallet og fram til 1700-tallet. Mange av disse mennene kan dokumenteres å ha vært i slekt.

Den nevnte Arne Basseson brukte et pentagramseil, og hans segl er den eldste kjente forekomst av et slikt segl i området. Kveseth kommer fram til at pentagrammet må stamme fra ovennevnte Ingebjørgs farsslekt, altså fra Skyberg. Han fremsetter her hypotesen om at Skyberg kan ha vært et tidlig sentrum eller høvdingsete eller nært relatert til et slikt et, og at stamfaren som var opphav til disse "pentagramslektene" kan ha kommet herfra.

Skyberg hadde på denne tiden sannsynligvis sin egen kirke. Peder Pedersen Skybergs venn C. Carlstrøm skrev i 1804 heftet "Provsteiet Hedemarkens Gejstelige Antiqveteter", og her nevnes det at det skal ha vært en "messe-kirke" ved Skyberg i gammel tid. Det heter: "De saakaldede Mæsse-Kirker var i gamle dage en liden Kirke som Rige folk og Herskaber havde paa sin gaard den de med Bispens tilladelse fik Bøygt, og selv at holde i stand og selv at Løne den Guds Ords tienere den de behøvede her til, paa det at de ej skulle lide Mangel paa Guds Ord for sin fattige sjel". Det er også overlevert på folkemunne fram til 1900-tallet at det i gammel tid var en kirke et bestemt sted på Nedre Skyberg. Den skal ha ligget på et jorde som kalles Øgardsberget, ca 200 m nordøst for gården. (Alt dette iflg Kveseths artikkel.)

Folk på Skyberg fram mot 1700-tallet


 Flyfoto av Nedre Skyberg fra Hedmarksmuseets arkiv. (Fotokilde: digitaltmuseum.no)
Skyberg og mennesker med tilknytning til gården er nevnt en rekke ganger fra 1300- og fram til 1700-tallet.

I 2010 var det en diskusjon på Digitalarkivet, hvor det refereres en del meget interessant informasjon om tidlige brukere av Skyberg-gårdene utover det begrensede materialet jeg refererer her, se denne lenken. Her refereres det også tilbake til en parallell diskusjon, som bl.a. diskuterer om man kan knytte en Lisbet Oudensdatter som kom til Togstad, til Skyberg, se denne siden.

Jeg har samlet noe informasjon bl.a. fra kilder som ligger ute på Hedmark Slektshistorielags sider, sammendrag av noen skifter fra Statsarkivet i Hamar som Lars Ove Wangensteen velvilligst har avfotografert for meg, samt tinglysningsmateriale som ligger ute på digitalarkivet og diverse annet. Jeg har ordnet materialet kronologisk og lagt det ut i detaljert form på denne siden. Vi har et visst bilde av eierrekken på gården fra slutten av 1500-tallet, men det er en del huller når det gjelder rekken av brukerne og deres slektsskapsforhold fra 1300- til 1700-tallet. Men vi får mer kildemateriale mot slutten av perioden.

I Hedemarkens Gjengjerd 1528, som etter det jeg har forstått er en slags skatteliste, nevnes "Tordt paa Skiberg". En "Tord Skyberg siwthie aar gammell", som må være samme person, nevnes også i et dokument fra 1534, som en av flere "mennd til alder" som representerer allmuen fra flere deler av Ringsaker og kunngjør vitneprov om jakt- og fiskerettigheter.

I Axel Coldevins verk om "Norske storgårder" (1950) nevnes det under storgården Tjerne at Jørgen Kruckow ble eier av Tjerne og en del andre gårder på Ringsaker, bl.a. Skyberg (noen kilde for denne informasjonen ikke angitt). Dette må ha skjedd på slutten av 1500-tallet. Tjerne er en adelssete-gård som ligger lengre sør i Ringsaker. Adelsmannen Jørgen Hansen Kruckow er kjent fra dokumenter på slutten av 1500-tallet, levde til 1601 og hadde en rekke landeiendommer med Tjerne som hovedkvarter.

Jørgen Kruckow var gift med Margrete Brockenhuus, og hennes slektninger arvet senere godset. Skyberg ser ut til å ha vært en del av Tjernes eiendom fram til begynnelsen av 1700-tallet.

I en del kilder på 1600-tallet nevnes Ouden Skyberg (1612, 1613, 1615, 1616, 1624,1630). Bl.a. er han nevnt som lagrettemann og tilskrevet Skyberg i odelsjordeboken av 1615, men han er ikke nevnt som eier. Her er Skyberg registrert som "full gård". Amund Skyberg nevnes i 1610 og 1624. En Oluff Skyberg er nevnt i 1633 og 1644. En Ole Skyberg er nevnt i 1641, og Jens Skyberg er nevnt i 1641, 1642, 1647, 1664, 1666 og 1686. I skattemantallet for 1647 nevnes det at Skyberg tilhører Ellen Marsvin på Tjerne, og at Jens Skyberg gjør tjeneste på hovedgården Tjerne på ukedagene.

For Ringsaker ble det tatt opp et manntall 26. oktober 1664 over Ringsaker Sogns menn. Her står følgende under Skyberg: "Skyberg: Oppsittere Arild 60 og Jens 50, tjener Arne 40, husmann Peder Laurss. 60."

Fra 15/12 1665 har vi materiale fra skiftet etter Arild Oudenssen på Skyberg. Her opplyses det at denne var gift med Mette Christensdtr. Arvingene er Arilds søsken (1) Jon Oudenssen og (2) Ingeborg Oudensdtr på Mælum g.m. Knut Pedersen. Etternavnet viser at Arild som er registrert i manntallet i 1664, nok er sønn av ovennevnte Ouden Skyberg.

I tillegg er det opptatt et manntall 15. mars 1666. Skyberg er listet opp under "fulde gaarder" med følgende innføring: "Skybierg schylder pund 4 huder, Oppsitter Jens 52, tjener Søren Christophers, soldat 22, Lartz Gundersøn 13."

I manntall og skatteregnskaper på 1600-tallet er Skyberg ført som en enhet. Men siden det er nevnt to oppsittere på Skyberg i manntallet i 1664, kan man lure på om Skyberg likevel allerede var splittet i en Øvre og en Nedre gård da. Når det bare er en oppsitter i 1666, kan det ha med at det ikke har kommet inn noen ny bruker ennå i den delen Arild hadde. Skiftet etter Arild fortalte jo at han ikke hadde noen direkte etterkommere.

Første halvdel av 1700-tallet

I militære ruller for 1696 er de ulike brukene i Ringsaker listet opp i "legder" med oppsittere, som stiller med hver sin soldat. Her er oppsitterne Esias og Anders ført på "Shyberig". Vi finner altså ikke lengre Jens Skyberg der, som sist er registrert i 1686, og som hvis han hadde levd på dette tidspunktet måtte vært ca 82 år gammel.

I ekstraskatt-manntallet for 1711 er Skyberg registrert som "Tierne Gods". Det er registrert to husstander, antakelig to ulike bruk, med de samme brukerne som i 1696: "Esias og hands qvinde og 2 børn, 3 huusfolk og 3 børn, 1 løs qvindfolk, 1 tieneste pige", og en husstand med "Anders og hands qvinde og 5 børn, 2 huusfolk med 1 barn og 2de hans qvindfolk." " Tierne" (idag skrevet Tjerne) var på denne tida innehatt av general Brockenhuus.

I 1719 skiftes det etter en Anders Reiersen på Skyberg, som må være identisk med ovennevnte Anders. Hans eldste sønn Nils Andersen er da 26 år. I 1721 selges Skyberg fra "Generalinde Brochenhuus" til Nils Andersen og Svend Hansen. "Generalinnen" var da enke og innehaver av Tjerne, og dette må da innebære slutten på den lange æraen da Skyberg var en del av Tjernes gods, og oppsitterne overtok nå eiendomsretten over jorda de drev. I pantebokinnføringen i forbindelse med salget er det opplyst at Nils Andersen var gift med Mari Nielsdatter, og at Svend Hansen var gift med Inger Andersdatter. Inger Andersdatter kan være Nils Andersens søster, som også var nevnt i skiftet etter Anders Reiersen.

I 1721 er det dessuten registrert at det selges en andel (2 huder) av Skyberg fra Esaias Nielssøn til Nils Andersen og Svend Hansen. Denne Esaias må vel da være identisk med den Esias som er nevnt på Skyberg i 1696 og 1711. Vi har ikke funnet Esaias Nielssøn nevnt senere i forbindelse med skifter eller eiendomsoverdragelser på Skyberg, så det kan tyde på at Nils Andersen og Svend Hansen da har overtatt hele Skyberg.



Gammelt bilde av Nedre Skyberg (fra 1915).
(Fotokilde: digitaltmuseum.no)

I 1741 selger Nils Andersen sin halvpart av Skyberg (antakelig Nedre Skyberg) til Johan Rasmussen. Nils må på det tidspunktet ha vært ca 48 år. I 1749 selger Svend Hansen sin halvpart (trolig Øvre Skyberg) til Tron Hansen.

I 1751 er det registrert at to halvparter av Skybergs odelsrett selges av "hr General Adjudant Brochenhuus" til henholdsvis Johan Rasmussen og Tron Hansen. Her ser det ut som noe har vært på Brockenhuus/Tjernes hender til tross for at Skyberg ble solgt ut derfra i 1721, men det er uklart for meg hva dette har betydd i praksis.

I 1753 selger Johan Rasmussen sin eiendom, som antakelig er Nedre Skyberg, til Marckus Erichsen.

Fra 1734 foreligger det kirkebøker for Ringsaker. Jeg vil etterhvert ta en titt på de eldste kirkebøkene for å se om de gir mer informasjon om folk på Schyberg på denne tiden.

Peder Jensen Schyberg

Peder Jensen Schyberg overtok Nedre Skyberg etter et makeskifte med gården Lille Stav i 1758. Før det var Marckus Erichsen innehaver av Nedre Skyberg, og han overtok da Lille Stav.

Flyfoto av Nedre Skyberg med Øvre Skyberg i bakgrunnen (Fotokilde: digitaltmuseum.no)

Ifølge informasjon fra TBS var det svært uvanlig at makeskifter skjedde utenfor familien. Ut fra dette antar TBS at det er sannsynlig at Peder Jensen Schybergs slekt har forbindelser til Skyberg lengre tilbake i tid. Det har imidlertid så langt ikke lyktes å spore en slik forbindelse.

En annen indikasjon TBS har på dette, er muntlige overleveringer i familien om et stor mann med navnet Bjørn langt tilbake i slekta, som han antar kan være den ovennevnte Ridder Basse (som betyr Bjørn), som Kveseth knytter til Ingebjørg av Skyberg. Det skal ha dessuten ha vært en meget gammel tradisjon i slekta med bruk av navnet Bjørn.

Peder Jensen Schyberg (detaljert informasjon her) var antakelig født på Børstad i Vardal rundt 1720, og hadde først bodd på forskjellige gårder på Toten: Faukalstuen, Vestad, Grefsrud og Paulset. Han flyttet over Mjøsa til Lille Stav og tok opp arbeidet som organist i Ringsaker kirke og levde på Nedre Skyberg fra 1758 til han døde i 1801.

Ole Pedersen Schyberg, Eli Schyberg

Ole Pedersen Schyberg (1755-1833) overtok som nest eldste sønn gården etter sin far. (Storebror Jens (f. 1748) var da etablert på gården Ulven etter å ha giftet seg med ei enke derfra.) Panteregisteret viser at Ole overtok skjøte på Nedre Skyberg i 1789, og at foreldrene gikk over på føderåd (kår) samme år.

Folketellingen i 1801 gir detaljer om hvem som bodde på Nedre Skyberg da, og viser bl.a. at gården hadde tre husmannsplasser med jord under seg.

Ole hadde nok fått organistopplæring av sin far, og virket som organist i hovedkirken på Ringsaker. Hans bror Peder (som jeg nedstammer fra) virket i tilsvarende stilling i annekskirken på Veldre, og han bodde på Stolpestad. Ole hadde en sønn og tre døtre. Sønnen Peder Olsen Schyberg (1793-1813) fikk organistopplæring og var tiltenkt å overta organistjobben etter sin far. Denne Peder Olsen var ikke mer enn 14 år da han ble offisielt funnet skikket til å være organist av biskopen og Stiftsdireksjonen, men Ole fortsatte nok likevel som organist ved siden av.

I 1813 ble familien rammet av en fatal influensaepidemi. Med få ukers mellomrom døde først Oles sønn Peder, 20 år gammel, deretter Oles 16-årige datter Agnethe og så Oles kone Agnethe (50 år gammel). Dermed var det ingen som lengre kunne overta organistjobben, og etter dette måtte den 58-årige Ole selv igjen ta opp organistgjerningen for fullt. Det fortsatte han med helt til sin død i 1833.

Den eldste av døtrene, Eli (1791-1845), ble gift med gårdbruker Johannes Hansen Aarsrud, og de tok over Skyberg i 1819. De hadde 4 barn. Da de overtok Skyberg, var sønnen deres, Ole, tre år gammel, og han fikk opplæring i orgelspill av bestefaren Ole sålenge denne levde.

I Ole Pedersen Schybergs begravelse i 1833 holdt presten en "Liig-tale", som en del framstående folk fikk etter tradisjonen på den tiden. Denne talen er bevart, og gjengitt i Arild Sandvolds artikkel om organist-dynastiet Skyberg i Norsk Organistforbunds medlemsblad (1/1950). Her er det beskrevet - sikkert også etter datidens tradisjon - hvor eksemplarisk han levde og hvor nidkjært han utførte arbeidet sitt. I talen heter det blant annet:

"Ville vi fremstille hans Iver og Nidkjærhed i det Ombud, som han som Organist havde, saa lader os ikkun standse ved heri ommeldte Ulykkers haarde Slag i hans Liv, og da saa vi ham uden Betænkning, skjøndt allerede aldrende, atter at tiltræde sin Bestilling, hvilken han fortsatte lige indtil sin Død, altid med Berømmelse av sine Foresatte ligsom og til Glæde for den Menighed, som han tjente. Og ei alene denne Menighed har modtaget Frugten af hans Flid og Nidkjærhed, ogsaa til andre Menigheder har denne naaed, hvem han veiledende tjente med sin skjønne Kunst og sin Færdighed."

Ole Johannesen Schyberg (1816-1850) overtok så som organist da bestefaren døde i 1833 og fortsatte som det til han døde i 1850, bare 34 år gammel. Etter dette gikk organistgjerningen ved hovedkirken i Ringsaker ut av slekta.

Etter Eli overtok Elis datter Agnethe Johannesdatter Schyberg (1819-92) Nedre Skyberg sammen med sin ektemann Peder Eriksen Jevne (1809-1861), opprinnelig fra Øyer. Peder Eriksen overtok skjøte på gården i 1844, og Eli og Johannes gikk da over på føderåd.

Agnethe Schyberg, Jevne-slekten


 Gammelt portrettfoto som antas å vise Agnethe Johannesdtr Schyberg (1819-92)
Agnethe Johannesdatter Schyberg og hennes mann Peder Eriksen Jevne var barnløse. I folketellingen i 1865 (tilgjengelig på internett) står bare Agnethe oppført som gårdbruker på Nedre Skyberg, og hun er da blitt enke etter at mannen Peder døde i 1861. En Anton Johannessen Jevne bor da på gården, og "er behjælpelig med gaardsbruket" ifølge folketellingen. Etter å ha lett etter informasjon på internett om Jevne-slekten fra Øyer, fant jeg ut at at Anton (f. 1837) er sønn av lensmann Johannes Eriksen Jevne (1804-77) fra Øyer, en eldre bror av Agnethes avdøde ektemann Peder Eriksen Jevne.

Peders nevø Anton Johannessen Jevne overtar skjøte på Nedre Skyberg i 1870. Folketellingen i 1875 viser at på det tidspunktet er det Anton som har overtatt som gårdbruker på Nedre Skyberg. Nå har Agnethe giftet seg på nytt, og flyttet fra Nedre Skyberg til sin nye mann Johannes Olsen på gården Windju. 1875-tellingen viser også at Anton har giftet seg med Elie Kristiansdtr siden 1865, og fått 3 barn. Den nest eldste av barna heter Johannes (1869-1956) og overtar gården i 1912 etter farens død. Johannes er far til Alf Skyberg (1903-1956).

Alf Skyberg drev gården da Alf Prøysen var "griskokk" på Nedre Skyberg på 1930-tallet. I verket Norske Gardsbruk fra 1969 er det oppgitt at sønn av Alf Skyberg og Merethe f. Bernhoft, Gunnar Skyberg (1939-1992) da har gården etter å ha overtatt for sin far i 1954.






Nedre Skyberg gård, i våre dager.
(Trykk bildet for å forstørre.)
Skrevet av Harald Schyberg. Ta gjerne kontakt for spørsmål, kommentarer eller rettelser til dette: epost.