Betydningen av navnet Skyberg (etymologi)Den språklige opprinnelsen til og betydningen av navnet Skyberg har lenge vært ukjent. Det finnes fire gårder med dette navnet i Norge: på Ringsaker, i Vardal ved Gjøvik, på Tretten og i Brandval ved Kongsvinger.Navnet finnes også i Sverige. Jeg har søkt i svenske kartkilder og funnet navnet Skyberg (eller flertallsformen Skyberga) brukt på minst 5 ulike gårder/steder i Sverige i områdene rundt Vänern, bl.a. i nærheten av Arvika, ikke så langt unna den østligste av de norske Skyberg-gårdene, som tyder på at disse svenske gårdsnavnene kan ha samme opprinnelse. I Sverige finnes forøvrig en rekke høyder kalt Skyberget. Det svenske "ortnamnsregistret" dokumenterer de svenske forekomstene. Etternavnet Schyberg/Skyberg har en høy forekomst også i Danmark, 134 personer (Norge har 127 og Sverige har 188, alle tall fra 1/1 2005). Skybjerg/Skybjærg forekommer som steds- eller gårdsnavn minst tre steder i Danmark, som dokumentert i Nordisk Forskningsinstituts database over Danske Stednamne. Standardverket for å finne betydningen og opprinnelsen av norske gårdsnavn er Oluf Ryghs verk om dette, som ble utgitt mellom 1897 og 1936. Rygh gjengir en del historiske skrivemåter for Skyberg-gårdene:
Rygh vurderer mulige opprinnelser til navnet, som er diskutert under de fire Skyberg-gårdene i hans oppslagsverk. En mulig forklaring utelukkes: "Man kan vel ikke tænke paa Skýjaberg, af ský n., Sky, da dette vanskelig kunde tænkes skr. Skyga- i 14de Aarh.", og han konkluderer med "Ingen rimelig forklaring funnen" og "Navnet er endnu ikke sikkert forklaret;" i sine diskusjoner. Et avsnitt føyd til Oluf Ryghs forklaring i ettertid i Norske Gaardnavne av "S.B." (Sophus Bugge?) under Skyberg i Brandval sier imidlertid "Oluf Rygh antager, at man ikke kan tænke paa et opr. Skýjaberg, af ský n., Sky, naar der paa to Steder skrives Skygh- allerede i 14de Aarh. Da en Form Skyge- eller Skyga- imidlertid er umulig, bliver der dog vel ingen anden Udvei end at antage gh (g) som Betegnelse for j; Skýjaberg maa da betegne en Høide, man tager Veirvarsler af, naar Skyerne naa ned til den." I 1927 skrev svensken Ivar Lundahl avhandlingen "Falbygdens by- och gårdnamn" hvor han diskuterer opprinnelsen til de svenske forekomstene av Skyberg-navnet. Han refererer til O. Rygh, og antar at de svenske navnene er nært beslektet med de norske, men kommer til en annen konklusjon om opprinnelsen enn Bugge: Han foreslår at første ledd kommer av et adjektiv "skyr" (av gammelgermansk "skeu-ia") som betyr "dekkende" eller "som dekker", og at navnet da må tolkes som "berget som dekker", altså skjuler landskap av interesse bak seg. Filologen Eivind Vågslid, som skrev en rekke verk om navn og norsk språkhistorie, gir en forklaring på Skyberg-navnet som ligner på Bugges i sin bok "Norske Skrivarar i millomalderen" fra 1989. Her heter det at "Namnet Skyberg kjem truleg av Skýjarberg til eigeform av same ord som nynorsk sky, um dimma, skodd, av di sky vel er nylaga av fleirtal til gamalnorsk ský, sky, dimma". Dette står altså i motstrid med Ryghs diskusjoner, som sier at " man kan neppe tænke paa Skýjaberg, af ský n., Sky, naar der paa 2 Steder skrives Skyg- allerede i 14de Aarh".
Som lekmann er det vanskelig å bli overbevist av ovennevnte
språkeksperters motstridende forklaringsforsøk, som har preg av å være
hypoteser. Men i 2005 kom en artikkel om "Skiptvet" i tidsskriftet
"Maal og Minne", skrevet av Harald
Bjorvand, som kommenterer teoriene om navnet Skyberg hos
Rygh. Bjorvand er professor i germansk språkvitenskap, spesielt gamle
språk og etymologi, og medforfatter av referanseverket "Våre arveord".
Artikkelen gir en grundig og overbevisende drøfting av hva
forstavelsen "Skyg" i de eldste formene av Skyberg-navnet kan bety
(Skiptvet-navnet har den samme forstavelsen i de eldste kildene).
Konklusjonen er en annen enn Bugges, Lundahls og Vågslids, nemlig at
forstavelsen "skygg/skygga" er avledet av et gammelgermansk ord for å
se eller skue, sannsynligvis "skewwa" (muligens det samme
gammelgermanske ordet som Lundahl foreslår), som har blitt til
"skyggva" og deretter "skyggr" i gammelt norrønt. Den opprinnelige
formen av navnet kan ha vært Skyggaberg, eller kanskje enda eldre
Skyggvaberg. Navnet må tolkes som et berg som gir utsyn, altså et
"skue-berg" eller "utsiktsberg".
Ser vi på den geografiske beliggenheten og topografien rundt disse
gårdene, kan det se ut som mange av de, men ikke alle, er mer
høytliggende enn omliggende gårder. Men alle er plassert nær
utsiktspunkt som passer bra med denne tolkningen. Dette gjelder også
de svenske Skyberg-gårdene. Det er vanskelig å se at dette er
steder som skulle være mer utsatt for tåke enn omgivelsene (og som
meteorolog er dette noe jeg kan noe om) eller egnet til å ta værtegn
av (hvis vi skulle følge Bugge eller Vågslid). Lundahls forklaring om
at det dreier seg om berg som skjuler landskapet bak, passer dårlig
med beliggenheten til flere av de norske Skyberg-gårdene (det passer
litt bedre med noen av de svenske).
Bjorvands forklaring er derfor ikke bare språkfaglig overbevisende,
men også den eneste som passer helt med gårdenes topografi (og
meteorologi). Med Bjorvands fagbakgrunn og solide drøfting av den
språklige opprinnelsen til navnet i tillegg, kan vi være ganske sikre
på at den riktige forklaringen er funnet.
Harald Bjorvand sier i sin drøfting av bruken av forstavelsen "skyggr"
at dette ordet på et tidspunkt utviklet betydningen "sky" forstått som
"redd", og at det mistet den opprinnelige betydningen "seende" fordi
det fantes andre ord for dette. Han antyder at dette kan ha skjedd i
løpet av vikingtiden. I så fall må Skyberg-navnet være fra tidlig
vikingtid eller eldre.
Ut fra dette må vi kunne sette opp hypotesen om at Skyberg ble ryddet
under vikingtiden eller tidligere, og vi kan ikke utelukke at vi må så
langt som 1500 år tilbake. En svakhet ved å bruke språkformen til å si
noe om alderen på gården, er at navnet ikke nødvendigvis referer til
gården, men kan refere til et nærliggende "berg" gården har tatt navn
fra, og gården kan ha blitt ryddet etter at berget fikk sitt navn.
Gården må sies å ha en sentral beliggenhet langs gamle ferdselsveger
fra Hamar og bredbygdene på østsiden av Mjøsa i retning nordover mot
Gudbrandsdalen. Gården ligger samtidig i et område godt egnet for
dyrking med rike jordbruksressurser. Slikt sett virker hypotesen om at
gården ble ryddet tidlig, rimelig.
I 1953 skrev Kåre Kveseth artikkelen "En Hedmarksætt med
Pentagramseglmerke", som ble trykket over flere nummer av Hedmark
Slektshistorielags tidsskrift. Han anlyserer bruken av segl, som er en
av de viktigste slektshistoriske kildene så langt tilbake i tid. Han
finner at en rekke menn på gårder i Hedmark brukte segl av
pentagramstype fra 1500-tallet og fram til 1700-tallet. Mange av
disse mennene kan dokumenteres å ha vært i slekt.
Den nevnte Arne Basseson brukte et pentagramseil, og hans segl er den
eldste kjente forekomst av et slikt segl i området. Kveseth kommer
fram til at pentagrammet må stamme fra ovennevnte Ingebjørgs
farsslekt, altså fra Skyberg. Han fremsetter her hypotesen om at
Skyberg kan ha vært et tidlig sentrum eller høvdingsete eller nært
relatert til et slikt et, og at stamfaren som var opphav til disse
"pentagramslektene" kan ha kommet herfra.
Skyberg hadde på denne tiden sannsynligvis sin egen kirke. Peder Pedersen Skybergs venn C. Carlstrøm
skrev i 1804 heftet "Provsteiet Hedemarkens Gejstelige Antiqveteter",
og her nevnes det at det skal ha vært en "messe-kirke" ved Skyberg i
gammel tid. Det heter: "De saakaldede Mæsse-Kirker var i gamle dage
en liden Kirke som Rige folk og Herskaber havde paa sin gaard den de
med Bispens tilladelse fik Bøygt, og selv at holde i stand og selv at
Løne den Guds Ords tienere den de behøvede her til, paa det at de ej
skulle lide Mangel paa Guds Ord for sin fattige sjel". Det er også
overlevert på folkemunne fram til 1900-tallet at det i gammel tid var
en kirke et bestemt sted på Nedre Skyberg. Den skal ha ligget på et
jorde som kalles Øgardsberget, ca 200 m nordøst for
gården. (Alt dette iflg Kveseths artikkel.)
I 2010 var det en diskusjon på Digitalarkivet, hvor det refereres en del
meget interessant informasjon om tidlige brukere av Skyberg-gårdene
utover det begrensede materialet jeg refererer her, se denne
lenken. Her refereres det også tilbake til en parallell diskusjon,
som bl.a. diskuterer om man kan knytte en Lisbet Oudensdatter som kom til Togstad,
til Skyberg, se denne
siden.
Jeg har samlet noe
informasjon bl.a. fra kilder som ligger ute på Hedmark Slektshistorielags
sider, sammendrag av noen skifter fra Statsarkivet i Hamar som Lars Ove Wangensteen
velvilligst har avfotografert for meg, samt tinglysningsmateriale
som ligger ute på digitalarkivet og diverse annet. Jeg har ordnet
materialet kronologisk og lagt det ut i detaljert form på denne siden. Vi har et visst bilde
av eierrekken på gården fra slutten av 1500-tallet, men det er en del
huller når det gjelder rekken av brukerne og deres slektsskapsforhold
fra 1300- til 1700-tallet. Men vi får mer kildemateriale mot slutten
av perioden.
I Hedemarkens Gjengjerd 1528, som etter det jeg har forstått er
en slags skatteliste, nevnes "Tordt paa Skiberg". En "Tord
Skyberg siwthie aar gammell", som må være samme person, nevnes
også i et
dokument fra 1534, som en av flere "mennd til alder" som
representerer allmuen fra flere deler av Ringsaker og kunngjør
vitneprov om jakt- og fiskerettigheter.
I Axel Coldevins verk om "Norske storgårder" (1950) nevnes det under
storgården Tjerne at Jørgen
Kruckow ble eier av Tjerne og en del andre gårder på Ringsaker,
bl.a. Skyberg (noen kilde for denne informasjonen ikke angitt). Dette
må ha skjedd på slutten av 1500-tallet. Tjerne er en adelssete-gård
som ligger lengre sør i Ringsaker. Adelsmannen Jørgen Hansen Kruckow er
kjent fra dokumenter på slutten av 1500-tallet, levde til 1601 og
hadde en rekke landeiendommer med Tjerne som hovedkvarter.
Jørgen Kruckow var
gift med Margrete Brockenhuus, og hennes slektninger arvet senere
godset. Skyberg ser ut til å ha vært en del av Tjernes eiendom fram
til begynnelsen av 1700-tallet.
I en del kilder på 1600-tallet nevnes Ouden Skyberg (1612, 1613, 1615,
1616, 1624,1630). Bl.a. er han nevnt som lagrettemann og tilskrevet
Skyberg i odelsjordeboken av 1615, men han er ikke nevnt som eier. Her
er Skyberg registrert som "full gård". Amund Skyberg nevnes i 1610 og
1624. En Oluff Skyberg er nevnt i 1633 og 1644. En Ole Skyberg er
nevnt i 1641, og Jens Skyberg er nevnt i 1641, 1642, 1647, 1664, 1666
og 1686. I skattemantallet for 1647 nevnes det at Skyberg tilhører Ellen Marsvin på
Tjerne, og at Jens Skyberg gjør tjeneste på hovedgården Tjerne på
ukedagene.
For Ringsaker ble det tatt opp et manntall 26. oktober 1664
over Ringsaker Sogns menn. Her står følgende under Skyberg: "Skyberg:
Oppsittere Arild 60 og
Jens 50, tjener Arne 40, husmann Peder Laurss.
60."
Fra 15/12 1665 har vi materiale fra skiftet etter Arild
Oudenssen på Skyberg. Her opplyses det at denne var gift med Mette
Christensdtr. Arvingene er Arilds søsken (1) Jon Oudenssen og (2)
Ingeborg Oudensdtr på Mælum g.m. Knut Pedersen. Etternavnet viser at Arild
som er registrert i manntallet i 1664, nok er sønn av ovennevnte Ouden
Skyberg.
I tillegg er det opptatt et manntall 15. mars 1666. Skyberg er listet
opp under "fulde gaarder" med følgende innføring: "Skybierg schylder
pund 4 huder, Oppsitter Jens 52, tjener Søren
Christophers, soldat 22, Lartz Gundersøn 13."
I manntall og skatteregnskaper på 1600-tallet er Skyberg ført som en
enhet. Men siden det er nevnt to oppsittere på Skyberg i manntallet i
1664, kan man lure på om Skyberg likevel allerede var splittet i en
Øvre og en Nedre gård da. Når det bare er en oppsitter i 1666, kan det
ha med at det ikke har kommet inn noen ny bruker ennå i den delen
Arild hadde. Skiftet etter Arild fortalte jo at han ikke hadde noen
direkte etterkommere.
I militære ruller for 1696 er de ulike brukene i Ringsaker listet opp
i "legder" med oppsittere, som stiller med hver sin soldat. Her er
oppsitterne Esias og Anders ført på "Shyberig". Vi
finner altså ikke lengre Jens Skyberg der, som sist er registrert i
1686, og som hvis han hadde levd på dette tidspunktet måtte vært ca 82
år gammel.
I ekstraskatt-manntallet for 1711 er Skyberg registrert som
"Tierne Gods". Det er registrert to husstander, antakelig to ulike
bruk, med de samme brukerne som i 1696: "Esias og hands qvinde og 2
børn, 3 huusfolk og 3 børn, 1 løs qvindfolk, 1 tieneste pige", og en
husstand med "Anders og hands qvinde og 5 børn, 2 huusfolk med 1 barn
og 2de hans qvindfolk." " Tierne" (idag skrevet Tjerne) var
på denne tida innehatt av general
Brockenhuus.
I 1719 skiftes det etter en Anders Reiersen på Skyberg, som må være
identisk med ovennevnte Anders. Hans eldste sønn Nils Andersen er da
26 år. I 1721 selges Skyberg fra "Generalinde Brochenhuus" til Nils
Andersen og Svend Hansen. "Generalinnen" var da enke og innehaver av
Tjerne, og dette må da innebære slutten på den lange æraen da Skyberg
var en del av Tjernes gods, og oppsitterne overtok nå eiendomsretten
over jorda de drev. I pantebokinnføringen i forbindelse med salget er
det opplyst at Nils Andersen var gift med Mari Nielsdatter, og at Svend
Hansen var gift med Inger Andersdatter. Inger Andersdatter kan være
Nils Andersens søster, som også var nevnt i skiftet etter Anders
Reiersen.
I 1721 er det dessuten registrert at det selges en andel (2 huder) av
Skyberg fra Esaias Nielssøn til Nils Andersen og Svend Hansen. Denne
Esaias må vel da være identisk med den Esias som er nevnt på Skyberg i
1696 og 1711. Vi har ikke funnet Esaias Nielssøn nevnt senere i
forbindelse med skifter eller eiendomsoverdragelser på Skyberg, så det
kan tyde på at Nils Andersen og Svend Hansen da har overtatt hele
Skyberg.
I 1741 selger Nils Andersen sin halvpart av Skyberg (antakelig Nedre
Skyberg) til Johan Rasmussen. Nils må på det tidspunktet ha vært ca 48
år. I 1749 selger Svend Hansen sin halvpart (trolig Øvre Skyberg) til
Tron Hansen.
I 1751 er det registrert at to halvparter av Skybergs odelsrett selges
av "hr General Adjudant Brochenhuus" til henholdsvis Johan Rasmussen
og Tron Hansen. Her ser det ut som noe har vært på Brockenhuus/Tjernes
hender til tross for at Skyberg ble solgt ut derfra i 1721, men det er
uklart for meg hva dette har betydd i praksis.
I 1753 selger Johan Rasmussen sin eiendom, som antakelig er Nedre
Skyberg, til Marckus Erichsen.
Fra 1734 foreligger det kirkebøker for Ringsaker. Jeg vil etterhvert
ta en titt på de eldste kirkebøkene for å se om de gir mer informasjon
om folk på Schyberg på denne tiden.
Peder Jensen Schyberg overtok Nedre
Skyberg etter et makeskifte med gården Lille Stav i 1758. Før det var
Marckus Erichsen innehaver av Nedre Skyberg, og han overtok da Lille
Stav.
Ifølge informasjon fra TBS var det svært
uvanlig at makeskifter skjedde utenfor familien. Ut fra dette antar
TBS at det er sannsynlig at Peder Jensen Schybergs slekt har
forbindelser til Skyberg lengre tilbake i tid. Det har imidlertid så
langt ikke lyktes å spore en slik forbindelse.
En annen indikasjon TBS har på dette, er muntlige overleveringer i
familien om et stor mann med navnet Bjørn langt tilbake i slekta, som
han antar kan være den ovennevnte Ridder Basse (som betyr Bjørn), som
Kveseth knytter til Ingebjørg av Skyberg. Det skal ha dessuten ha vært
en meget gammel tradisjon i slekta med bruk av navnet Bjørn.
Peder Jensen Schyberg (detaljert informasjon
her) var antakelig født på Børstad i Vardal rundt 1720, og hadde
først bodd på forskjellige gårder på Toten: Faukalstuen, Vestad,
Grefsrud og Paulset. Han flyttet over Mjøsa til Lille Stav og tok opp
arbeidet som organist i Ringsaker kirke og levde på Nedre Skyberg fra
1758 til han døde i 1801.
Folketellingen
i 1801 gir detaljer om hvem som bodde på Nedre Skyberg da, og
viser bl.a. at gården hadde tre husmannsplasser med jord under seg.
Ole hadde nok fått organistopplæring av sin far, og virket
som organist i hovedkirken på Ringsaker. Hans bror
Peder (som jeg
nedstammer fra) virket i tilsvarende stilling i annekskirken på
Veldre, og han bodde på Stolpestad. Ole hadde en sønn og tre
døtre. Sønnen Peder Olsen Schyberg (1793-1813) fikk organistopplæring
og var tiltenkt å overta organistjobben etter sin far. Denne Peder
Olsen var ikke mer enn 14 år da han ble offisielt funnet skikket til å
være organist av biskopen og Stiftsdireksjonen, men Ole fortsatte nok
likevel som organist ved siden av.
I 1813 ble familien rammet av en fatal influensaepidemi. Med få ukers
mellomrom døde først Oles sønn Peder, 20 år gammel, deretter Oles
16-årige datter Agnethe og så Oles kone Agnethe (50 år gammel). Dermed
var det ingen som lengre kunne overta organistjobben, og etter dette
måtte den 58-årige Ole selv igjen ta opp organistgjerningen for
fullt. Det fortsatte han med helt til sin død i 1833.
Den eldste av døtrene, Eli (1791-1845), ble gift med gårdbruker
Johannes Hansen Aarsrud, og de tok over Skyberg i 1819. De hadde 4
barn. Da de overtok Skyberg, var sønnen deres, Ole, tre år gammel, og
han fikk opplæring i orgelspill av bestefaren Ole sålenge denne levde.
I Ole Pedersen Schybergs begravelse i 1833 holdt presten en
"Liig-tale", som en del framstående folk fikk etter tradisjonen på den
tiden. Denne talen er bevart, og gjengitt i Arild Sandvolds artikkel
om organist-dynastiet Skyberg i Norsk Organistforbunds medlemsblad
(1/1950). Her er det beskrevet - sikkert også etter datidens tradisjon
- hvor eksemplarisk han levde og hvor nidkjært han utførte arbeidet
sitt. I talen heter det blant annet:
"Ville vi fremstille hans Iver og Nidkjærhed i det Ombud, som
han som Organist havde, saa lader os ikkun standse ved heri ommeldte
Ulykkers haarde Slag i hans Liv, og da saa vi ham uden Betænkning,
skjøndt allerede aldrende, atter at tiltræde sin Bestilling, hvilken
han fortsatte lige indtil sin Død, altid med Berømmelse av sine
Foresatte ligsom og til Glæde for den Menighed, som han tjente. Og ei
alene denne Menighed har modtaget Frugten af hans Flid og Nidkjærhed,
ogsaa til andre Menigheder har denne naaed, hvem han veiledende tjente
med sin skjønne Kunst og sin Færdighed."
Ole Johannesen Schyberg
(1816-1850) overtok så som organist da bestefaren døde i 1833 og
fortsatte som det til han døde i 1850, bare 34 år gammel. Etter
dette gikk organistgjerningen ved hovedkirken i Ringsaker ut av
slekta.
Etter Eli overtok Elis datter Agnethe Johannesdatter Schyberg
(1819-92) Nedre Skyberg sammen med sin ektemann Peder Eriksen Jevne
(1809-1861), opprinnelig fra Øyer. Peder Eriksen overtok skjøte på
gården i 1844, og Eli og Johannes gikk da over på føderåd.
Peders nevø Anton Johannessen Jevne overtar skjøte på Nedre Skyberg i
1870.
Folketellingen i 1875 viser at på det tidspunktet er det Anton som
har overtatt som gårdbruker på Nedre Skyberg. Nå har Agnethe giftet
seg på nytt, og flyttet fra Nedre Skyberg til sin nye mann Johannes
Olsen på gården Windju. 1875-tellingen viser også at Anton har giftet
seg med Elie Kristiansdtr siden 1865, og fått 3 barn. Den nest eldste
av barna heter Johannes (1869-1956) og overtar gården i 1912
etter farens død. Johannes er far til Alf Skyberg (1903-1956).
Alf Skyberg drev gården da Alf Prøysen var "griskokk" på Nedre Skyberg
på 1930-tallet. I verket Norske Gardsbruk fra 1969 er det oppgitt at
sønn av Alf Skyberg og Merethe f. Bernhoft, Gunnar Skyberg (1939-1992)
da har gården etter å ha overtatt for sin far i 1954.
|