Stedene Peder bodde: Oppvekst og ungdom på Børstad, Faukalstuen og Vestad, etter han giftet seg til Grefsrud og Paulset. Så over fjorden til Lille Stav før han endelig slo seg til ro på Nedre Skyberg. Trykk på kartet for å forstørre. (Kartkilde: Norgesglasset)

Peder ble sannsynligvis født på Børstad i Vardal (nær Gjøvik), for familien ser ut til å ha bodd der omkring tiden da han ble født. Dåpen er ikke innført i kirkeboka i Vardal, som på denne tiden ble dårlig ført. Thor Bjørn Schyberg oppgir at Peder er født 1720 (uten at jeg vet kilden for dette - aldersangivelsen ved folketellingen og hans begravelse i 1801 på hhv 86 og 85 år må være for høy, da foreldrene hans først giftet seg 1718).

Det ser ut til at familien flyttet tilbake til området ved Kapp på Toten en gang mellom 1725 og 1729, og de bosatte seg på gården Faukalstuen. I 1740 kjøper faren gården Vestad ikke langt unna, og de flytter dit.

Gårdene de hadde tilhørte et område på Toten som var utgangspunktet for utbredelsen av en rik og unik organist- og orgelbyggerkultur. Bygdeorgelbygging og utbredelse av orgler i kirkene skøt fart utover 1700-tallet i bygdene rundt Mjøsa på en måte som ikke hadde noe sidestykke i Norge, selv ikke i byene og kjøpstedene. Stedet hvor starten på det hele ser ut til å ha vært, lå altså akkurat der Peder vokste opp. Orgelkunsten ser ofte ut til å ha gått i arv, og ble holdt i hevd av familier som nærmest ble små orgeldynastier. Eksempler er Jessen-slekten, Ingelstad/Engelstad/Hassel-slekten og også Schyberg-slekten, som hver telte nærmere titalls organister eller orgelbyggere og alle hadde sitt utspring i området like ved Kapp på Toten.

Faukal med Faukalstuen er nabogård til gården Hekshus, hvor Jonas Rosendal holdt til. Rosendal var organist i Hoff hovedkirke på Toten og en pioner i orgelbyggertradisjonen i bygdene rundt Mjøsa. Rosendal var født ca 1662 og døde i 1740, og hans viktige rolle i den norske orgeltradisjonen er beskrevet i hovedoppgaven til Tronshaug (1982) og i Kolnes bok om "Norsk orgeltradisjon" (1987). Vi vet fra Rosendals notisbok, som er bevart, at han drev opplæring av elever i orgelspill og orgelbyggekunst. Et av Rosendals arbeider er skaporglet som ble levert til Hoff kirke i Toten i 1723. Det er et unikt instrument og står idag i restaurert form på Norsk Folkemuseum og skal være det eldste spillbare orgel i Norge.

Tronshaug antar det er sannsynlig at Peder lærte orgelspill og muligens også orgelbygging av Rosendal. Det virker ikke urimelig når vi vet at Peder befant seg på nabogården Faukalstuen i perioden fra han var snaue 10 år til 1740 da Rosendal døde og Peder var ca 20 år. I så fall kan han bli opplært i meget ung alder av den gamle mester. Det er også en mulighet at Peder fikk opplæring av Rosendals etterfølger på Hekshus, Rosendals nevø Anders Olsen Malm. Malm overtok for Rosendal som organist i Toten hovedkirke i 1732, og virket der fram til han døde i 1742.

Skaporglet Jonas Rosendal leverte til Hoff kirke på Toten i 1723 (nå på Norsk Folkemuseum på Bygdøy). Rosendal kan ha vært Peders lærer, og Peder kan ha spilt på dette orglet. Hør smaksprøve fra orglet - Buxtehudes canzona fra Bjørn Boysens plate med dette orglet (Euridice EUCD42).

Et spørsmål er også hvilken rolle faren Jens Christensen kan ha spilt i sønnens organistskolering. Vi vet fra Rosendals notisbok at han tok seg betalt for å ha elever. Så er Peder utdannet hos ham, kan enten Jens ha betalt for det eller det kan ha vært et eller annet samarbeidsforhold, siden han bodde på nabogården. Det skulle ihvertfall ikke være nødvendig å betale kost og losji under utdanningen, slik andre elever måtte.

Jeg har også stilt meg spørsmålet om allerede faren Jens kan ha hatt orgelinteresse eller spilt orgel og selv undervist sønnen. Jens ble altså født på Haug, noen km fra Hekshus, og må såvidt ha fylt 10 år da Rosendal tok opp sitt virke der like før 1700. Han giftet seg altså i 1718 med Berte Pedersdatter fra Hekshus sin nabogård Faukal. Fadderinnføringer i kirkebøkene viser at det var god kontakt mellom Faukal og Hekshus, så Jens har ihvertfall hatt en nær tilknytning i miljøet rundt Rosendal. Når Jens og Berte i eller like etter 1718 flytter til Vardal, er det til gården Børstad, som er en presteeiendeom like ved Vardal kirke. Iflg Tronshaug hadde Vardal kirke orgel før 1759, men vi vet ikke når dette kom til kirken eller hvem som bygde det, så det blir bare spekulasjoner om det kan ha vært orgel i kirken allerede da Jens oppholdt seg på Børstad eller om han kan ha vært involvert i at kirken fikk orgel. At Jens sannsynligvis var forpakter av en presteeiendom, peker ihvertfall mot en viss kontakt med kirken. Men vi har ingen konkret dokumentasjon på at Jens Christensen var organist eller drev med orgelbygging.

Peder gifter seg når han bor på Vestad i 1745 med Kari Jensdatter Skreppen (f. 1722), datter av gårdbruker Jens Pedersen Skreppen fra Eina. Like etter må de ha flyttet til gården Grefsrud på vestsiden av Einavannet, for her får de datteren Berte i 1746 og sønnen Jens i 1748. Peder kjøpte Grefsrud i 1748 og eide den gården ca 1 år, før de i 1749 flyttet til gården Paulset lenger øst.

De kan heller ikke ha vært mer enn et års tid på Paulset, for Peder ser ut til å ha kjøpt Lille (Vestre) Stav på Ringsaker i 1750. Panteregisteret 1744-51 sier nemlig. "Staw i Ringsager S. 2 huder, pandtsat af Peder Jensen tilskr gbr L. Motzfelt for 400rd, ved obl. af 22 Marti 1751. Stav erhvervet, solt af hr gbr L. Motzfelt til Peder Jensen for 800 rd med skjøte datert 29 Decbr 1750."

Tronshaug antar at Peder opptar organistgjerningen i Ringsaker rundt denne tiden. Sønnen Ole blir født i 1755 og sønnen Peder i 1758, begge på Lille Stav. I 1758 makeskifter Peder Lille Stav med Nedre Skyberg på Ringsaker, og bosetter seg der (makeskifte med Marchus Erichsen 31. mars 1758, hvor de bytter gård).

Gammel akvarell av Ringsaker kirke, hvor Peder ble organist antakelig på 1750-tallet. (Trykk bildet for å forstørre. Kilde: Domkirkeodden.org.)

Vi vet ikke noe om Peder kan ha virket som organist tidligere mens han drev gårdene Grefsrud og Paulset vest på Toten, eller om det var utsikten til en organiststilling som drev ham til å flytte over Mjøsa til Ringsaker. Fra Paulset var det ihvertfall relativt kort vei til Ås kirke, som vi vet fikk orgel før 1741 (se Tronshaug). Vi vet ikke hvem som var organist der på denne tiden, så vi kan ikke utelukke at Peder spilte i denne kirken.

Tronshaug nevner som en mulighet at Peder kan ha bygget det første orglet i Nes kirke. Dette ble satt opp i kirken i 1757 og det er dokumentert at det ble fraktet dit med båt fra Ringsaker, uten at det er kjent hvem som bygde orglet.

Da Peder ble organist i Ringsaker, var det starten på en periode på ca 100 år fram til 1850 da han og hans etterkommere var organister på Ringsaker (totalt 7 organister). Sønnene Ole (f. 1755) og Peder (f. 1758) må ha fått orgelopplæring av faren. Peder må også ha hatt andre elever enn sønnene: I forbindelse med en strid om ansettelse av organist i Biri rundt 1780, nevnes det at organisten Anders Kluge hadde gått 2 1/2 år i lære hos organisten i Ringsaker for å lære seg å spille på orgel (se Tronshaug), og "organisten i Ringsaker" må nok da ha vært Peder.

I tillegg til organistvirket, hadde Peder og sønnene også andre musikalske oppgaver, som er beskrevet i Ringsakboka bind 3 (1993): "Som så mye annet var også musikklivet regulert og under samfunnets kontroll i enevoldstiden. Hvem som helst kunne ikke spille opp til dans mot betaling. Stadsmusikanten i Christiania hadde monopol på den profesjonelle musikkutøvelsen i bygda. Men siden det var lang vei å dra, var musikken forpaktet bort til lokale spillemenn mot en fast årlig avgift. Det var de eneste i bygda som hadde rett til å spille for betaling ved brylluper og andre sammenkomster. I 1760-årene var Peder Jensen Skyberg "forpakterspillemann" i bygda, men han fikk ikke ha næringen sin i fred. Jørgen Jønsrud hadde benyttet en annen spillemann i sin sønns bryllup, og Peder anla sak mot Jørgen som ble ilagt en bot på tre riksdaler til fattigkassa. På Nedre Skyberg var det stor interesse for musikk, og iallfall to av sønnene fulgte i farens fotspor. Peder Pedersen, som giftet seg til Stolpestad Øvre, ble organist ved Veldre kirke. Broren Ole, som overtok farsgarden, ble organist ved hovedkirken, og dessuten fikk begge musikkforpakting. Ole fikk de samme problemer som faren hadde hatt. Even, som bodde på en plass under Fossum, spilte mot betaling i bryllupet på Ulvildrud i 1808. "Musikusen" Ole stevnet spillemannen og husbonden i bryllupsgarden inn for forlikskommisjonen. Even måtte betale saksomkostningene, og bonden på Ulvildrud ble ilagt en bot på en daler til fattigkassa."

Folketellingen i 1801 viser at da er Peder og Kari blitt kårfolk på Nedre Skyberg, mens sønnen Ole driver gården og er organist i hovedkirken på Ringsaker. Sønnen Peder er organist i "annekskirken" på Veldre.

Peder dør i 1801, og Kari dør som 95-åring i 1818.

---

Nedre Skyberg gård, hvor Peder slo seg til, i våre dager. Gården hadde egen kirke i tidlig middelalder, og kan på denne tiden ha vært et maktsenter i området. TBS var overbevist om at Peder måtte ha hatt slektsforbindelser til Skyberg tilbake i tid. (Trykk bildet for å forstørre.)

Ringsaker kirke sommeren 2005. Kirken sto trolig ferdig på 1100-tallet. Den er viet Hellig Olav, og i middelalderen var den et viktig sted for pilgrimer på vei mot Nidaros. (Trykk bildet for å forstørre.)

---

Litt mer om bygdeorgeltradisjonen i Mjøsbygdene på 1700-tallet Vi har flere eksempler fra dette området på at bygdefolket på denne tiden spleiset på orgel eller at rike ga orgel til kirken som gave. Noen steder betalte bøndene en egen ekstra skatt for å lønne bygdeorganisten, så det er tydelig at orgel og orgelspill i gudstjenesten må ha vært høyt verdsatt. Noe av bakgrunnen for at denne tradisjonen akkurat oppsto her, må ha vært at det var en viss rikdom og overskudd i disse jordbruksbygdene. Et annet moment er at innlandsbygdene hadde en vesentlig lokal håndverkstradisjon. Dette i motsetning til kystområdene som kunne skaffe seg mange nødvendighetsvarer gjennom handel uten å trenge produsere dem selv, og derfor hadde færre håndverkere i forhold til innbyggertallet. Dyktige lokale håndverkere var naturligvis en forutsetning for å kunne bygge orgler. Mange av orgelbyggerne drev med andre håndverk ved siden av, f.eks. var Jonas Rosendal snekker og tømmermann. Andre orgelbyggere drev med klokkemakeri ved siden av. Orglene som ble brukt på 1700-tallet i dette området blir gjerne omtalt som skaporgler fordi de hadde form som et framskap. De besto av et underskap med to belger og et grunnere overskap der pipeverket var plassert. Overskap og underskap kunne lett skilles fra hverandre, noe som gjorde orglene lettere å flytte. Hoff-orglet skal f.eks. ha blitt fløtet fra Hekshus nede ved Mjøsa og opp Hekshuselva til Hoff kirke ifølge en inskripsjon på orglet. Ingen av instrumentene hadde pedal, og orglene ble spilt med organisten stående. Denne østnorske skaporgeltypen var en norsk variant av en vanlig orgelpositivtype i Nord-Europa på 1600-tallet, og de norske bygdeorglene har klare felles inspirasjonskilder i kontinentale orgeltyper. Men i tillegg ble det brukt en rekke unike og særegne lokale løsninger og teknikker. Orglene har hatt en overtonerik klang, noe det enda spillbare Hoff-orglet er et spennende eksempel på. Hva som ble spilt på disse orglene vet vi ikke så mye om, utover at de ble brukt til koralspill til å akkompagnere salmesangen i kirken. Det er dessuten dokumentert at det har vært en tradisjon i improvisasjon av preludier i området. Om komponert musikk av f.eks. de nordtyske eller nederlandske orgelmestrene på 1600-tallet og først på 1700-tallet har vært kjent i området, vet vi ikke. Det er sannsynlig at improviserte preludier og andre former for improvisasjon har hatt en viktigere rolle i gudstjenesten enn idag. Litteratur: Bjørn Boysen: Kommentarer til CD med Rosendals Hoff-orgel. Plateselskapet Euridice, EUCD42, 2007. Stein J. Kolnes: Norsk orgelkultur. Samlaget, 1987. Hans J. H. Tronshaug: Orgler, organister og bygdeorgelbyggere i Hedmark og Oppland fram til ca 1850. Hovedoppgave, Universitetet i Oslo, 1982. Internett: Bjørn Boysen presenterer Hoff-orgelet på NMH Folkemuseets bilder av Hoff-orgelet Skaporgelet i Våler kirke Skaporgelet i Aurdal kyrkje Skaporgelet fra Hov i Land Skaporgelet i Bønsnes Kirke i Hole