Setrene rundt Tollefsrudsetrene
Tovehaugen
2,5 km i luftlinje fra Tollefsrudseter
|
Her lå tidligere Tovehaugen seter. Setereiendommen hører nå til gården
Solheim i Gulsvik. Setra er inntegnet på kartene fra 1856 og 1918, men
på kartet fra 1946 er setra markert som nedlagt. Idag står bare ei
hytte fra 1991 på stedet. Store deler av den gamle setervollen er ennå
skogfri.
Tovehaugsetra har tilhørt Ødegården, men TØ forteller om et skifte i
1773 der Tovehaugen gikk over til en sønn fra Ødegården som bodde på
Greipegarden, en av de eldre gårdene i Reiersgård-området. Tovehaugen
gikk videre til nye generasjoner og det har vært delinger av
vollen og senere har Reiersgården-Gudbrandstugu,
Reiersgården-Nilsestugu, Reiersgården-Tåmåsstugu,
Reiersgården-Østenstugu og Greipeplassen hatt seter her. I 1922 ble
flere av delene solgt til Kolvin Gulsvik som hadde gårdene
Kårmo og Solheim i Gulsvik-området.
Etter at setra var nedlagt, ble det en del strid om den. I 1944 søkte
eieren av Reiersgården (Gunnar Kr. Reiersgaard) om å overta Tovehaugen
fra Kolvin Gulsvik ved "tvungen avståelse" etter jordloven. Dette ble
godkjent av både jordstyre, Flå kommune og landbruksdepartement, men
saken ble anket, og det ble avgjort av lagmannsretten i 1951 at man
ikke hadde rett til å påtvinge dette. I 1980 var det et nytt forsøk på
å tvangsekspropriere Tovehaugen fra eieren. Det kan ha vært en
oppfølging av saken fra 40- og 50-tallet. Den som ville ekspropriere
ble beskrevet som en gårdbruker i Flå som drev med sauer, men han var
ikke navngitt i avisa. (Se
Drammens Tidende og Buskeruds Blad 1980.05.08, s.8.) Det ble
begrunnet med at han ville dyrke opp jorda og få ekstra beite. Han
fikk støtte fra jordstyret i Flå, men landbruksstyret i fylket pekte
på at de drivverdige arealene var for små og ulønnsomme der og
ekspropriasjon ble avvist på nytt.
|
Tovehaugen. (Klikk på bildet for å se full størrelse.) |
Åvestrudsetrene
3,2 km i luftlinje fra Tollefsrudseter
|
Her er setre for gårdene Nordre Åvestrud og Hagen (Åvestrudhagen), og
et par nyere hytter på oversiden av setrene. Vollen er delt i to
deler: Vollen til Nordre Åvestrud - Nordstuguvollen, og vollen til
Hagen - Hagavollen. Den første seterbua man kommer til på veien
innover vollen hører til Nordre Åvestrud og er datert så tidlig som
til 1600-tallet i SEFRAK-registeret. Dette er ei gammel årebu og
årstallet 1613 er funnet på en av stokkene. Brødrene Akervold skriver
at dette er den eldste registrerte tømmerbua i Flå.
Folket på Åvestrud og de nærmeste gårdene hadde ifølge TØ i gammel tid
Slåttemyr og Samuelsliseter som heimsetrer, Vesleseter som mellomseter
og altså langseter på Åvestrudsetrene.
|
Den øverste av Åvestrudsetrene (Hagavollen).
Et vindu i 1600-talls-bu (Nordstuguvollen).
|
Grøslandvollen
2,9 km i luftlinje fra Tollefsrudseter.
Se kart.
|
Seter for Grøsland, ligger ned mot Tingsjø ved
Åvestrudsetrene. Grøsland hadde også seter på Slåttemyr lengre ned mot
dalen.
TØ tror at Grøslandvollen kan ha blitt bygd rundt 1620-tallet
(s. 247), men uten å oppgi noen kilde for den opplysningen.
Jensen (2001) skriver at seterbua som står der nå er bygd rundt 1900.
Kommunen har regulert inn et par hyttetomter på haugen bak
setra. Der er skogen nå blitt hogd.
Nær der Toveelva renner ut i Tingsjø ligger Bufarhaugen. Der hadde
iflg TØ plassen Skomakerhaugen ved Grøsland ei "størring" (slåttemyr)
med hytte. Idag står det ei laftet fritidshytte ved Bufarhaugen.
|
Mot Grøslandvollen. |
Vestmelia
2,9 km i luftlinje fra Tollefsrudseter
|
Ligger for seg selv like sørvest for Åvestrudsetrene. Det er to røde
seterbuer og tre laftede løer/uthus på vollen. Den nedre seterbua skal
være bygd i 1720-åra ifølge Jørn Jensen, og har flyttemerker som tyder
på at den er flyttet fra et annet sted.
Skogen sør for setra ble hogd ut i 2017.
Vestmelia var seter for Søre Åvestrud, som også hadde seter på Slåttemyr.
|
Vestmelia sommeren 2019. |
Bekkeliseter
3,9 km i luftlinje fra Tollefsrudseter. Se
kart. Jeg har skrevet en mer
utførlig artikkel om denne setra.
|
Dette er ei seter vi har historiske kilder om, men som nå er
borte. Bekkeliseter er tegnet inn på kartet fra 1856 nord for Bekkelitjenn,
ved stien mellom Haglebu og Tovesetra, men er borte i kartet fra 1909.
Kartet fra 1856 er lite nøyaktig, og jeg har ikke klart å lokalisere denne setra før jeg fant en kilde med historiske flyfoto.
Flyfoto
fra 1962 indikerte enda dengang en åpen gressvoll et sted i dette
området, og sammenligning med nyere
flyfoto (2006) viser en tydelig gjengroingsprosess her av
einer og trær.
En tur til stedet bekreftet at området kan være en gammel voll, med
steiner som kan være murrester fra bygninger.
Bekkeli hørte til Kleiv-gårdene og Basol i Eggedal, og eierne er nevnt
i en avtale i 1794. Det står at i 1794 festa Steinar
Jonsen nedre Kleiv og Steinar Sebjørnsen øvre Kleiv setra Bekkeli til
Peder Knutsen Søland for 10 riksdaler. (Se Mørch, Andreas: "Sigdal og
Eggedal. 2-3 3 : Gard og slekt" s. 1113.)
Det har vært mye konflikter og stridigheter rundt beite og
beiterettigheter i områdene rundt Bekkeli, som ligger like på
Eggedals-siden av grensa mellom Eggedal og Flå. Disse konfliktene
tilspisset seg på 1790-tallet, hvor gamle dokumenter gjengitt i
bygdebøkene viser at flere forsøk på avtaler og grenseoppganger ble
gjort. Men det var likevel stadig konflikter mellom Tollefsrud-bøndene
og bøndene på Kleiv og de andre gårdene på Eggedals-siden, bl.a. når
det gjaldt at krøtter ble gjetet over på motpartens side av
grensen. Dette var en viktig sak, gitt den ressurstilgangen seterdriften og
utmarksbeitingen ga før.
Kildene vi har, indikerer at Bekkeli ble satt opp av Kleiv-bøndene i
Eggedal en gang rundt 1770. En gang rundt 1860 da Kleiv-bonden skulle
opp og slippe hestene om våren, fant de at bua på Bekkelisetra var
blitt nedbrent i løpet av vinteren. Antakelig ble ikke setra bygget
opp igjen etter dette.
|
Deler av det som antas å ha vært vollen, under
gjengroing av einer og småtrær.
|
Toveseter
4,5 km i luftlinje fra Tollefsrudseter
|
Denne setra er idag ubetjent turisthytte.
Setra hørte til nabogårdene Skare og Jare i Eggedal. De hadde
Tovesetra som langseter med hver sine hus og voller. Seterbua til
Skare er den bua som idag er Drammen og Oplands Turistforenings (DOTs)
turisthytte. Skare hadde heimseter på Skareseter. Gamle nedtegnelser
viser at det ihvertfall har vært seterdrift på Tovesetra fra før 1770.
I 1939 ble setra solgt til familien Bille, som fikk bruke den gamle
seterbua til Jare som var blitt omgjort til jakthytte. Men familien
til Skare-bonden som hadde setra før, beholdt retten til å drive
setring der. Seterdriften fortsatte fram til 1957, som ble
den siste sommeren det var seterstell på Tovesetra. De siste som
setret her skal ha vært søstrene Bjerkmann med en stor geiteflokk.
Tovesetra lå ved den
gamle drifteveien som senere ble til
turistforeningsrute. Den ble T-vardet på slutten av 1800-tallet
fra Høgevardehytta
til Flenten med videre ruter mot Geilo og mot Tunhovd. Ruta ble mye
brukt av fjellvandrere om sommeren så lenge det var seterdrift som
kunne tilby overnatting til dem på Tovesetra. Men trafikken på ruta
gikk radikalt ned etter at seterdriften ble nedlagt. I 1983 kontaktet
DOT familien Bille med tanker om ny overnattingsmulighet på
Tovesetra. Dette førte til en avtale der DOT får leie setervollen og
alle husene. I 1985 startet restaurering av seterbua og den ble
innredet som selvbetjeningshytte med 10 sengeplasser pluss hems. I
august 1986 kunne den innvies som turisthytte, og bua fikk DOT-merket
på gavlen.
Historiske detaljer om Tovesetra på lokalhistoriewiki.
I Drammens Tidende og Buskeruds blad sto artikkelen
"Nytt liv på Toveseter" (s. 21) i september 1985, som beskriver
arbeidet med å få åpnet Tovesetra som turistforeningshytte, med
interessant historikk.
Informasjon om dagens turisthytte på ut.no.
Flere interessante fotos herfra er tilgjengelig under Sigdal Museum i
Digitalt museums
fotosamlinger. De gir interessante tidsbilder fra seterarbeidet på Tova:
Avisnotisen nedenfor sto i Drammens Tidende og Buskerud Blad i
okkupasjonsåret 1944, og gir et tidsbilde som forteller om
fjellvandrere som kommer innom setra og om budeia Kari Bjørkmann
(Bjerkmann?) som er sitt åttende år på Tovesetra og koker myse til
brunost. Notisen beskriver til slutt lengt etter frigjøring fra
tyskernes okkupasjon med rasjonering av matvarer.
Om Toveseter i Drammens Tidende 2/9-1944.
Klikk bildet for å forstørre.
|
|
Toveseter.
|
Tungeseter
2,5 km i luftlinje fra Tollefsrudseter.
Se kart.
|
Tungesetra står som nedlagt allerede på kartet fra 1909. Eiendommen
tilhører den tidligere gården Nordre Stavn (gnr. 18, bnr. 2, også kalt
Nordgarden Stavn, der husene på gården ble revet i 1987). To ruiner
står igjen på vollen, som er under gjengroing av
granskog. Vegetasjonen er uvanlig frodig på denne vollen.
TØ antyder at Tungesetra har vært mellomseter, mens gården har hatt
langsetrer ved Trøgaset, Flatvollen og Flenten. I likhet med de fleste
andre Stavns-gårdene hadde de heimseter på Stavnsheimsetran.
|
Nedrast bygning på Tungesetra. |
Damhaug
2,5 km i luftlinje fra Tollefsrudseter
|
Damhaug, som nettopp ligger på en haug rett ved en liten dam, er seter
for gården Melbråten, som ligger over elva fra
Tollefsrud-gårdene. Melbråten hadde i tillegg Herbrandsbråten som
heimseter, som lå mellom Tollefsrudseterveien og Grøslandselva, men
setra på Herbrandsbråten eksisterer ikke lengre. Den eldste seterbua
på Damhaug er svært gammel og i bruk som hytte. Den bua sto tidligere
nede på heimsetra på Herbrandsbråten og ble flyttet og satt opp igjen
ved Damhaug i senere tid.
Damhaug nevnes i et rettsdokument fra 1754 (se TØ s. 312) som opplyser
at setra var ryddet av Reier Henriksen Melbråten (1697-1779). Han
hadde da nylig bygd fire hus der, innrettet til henholdsvis seterbod,
fe-hus, ei løe, og et lite kalvehus. Vitner klagde på at Reier hadde
tatt never fra felles skog til å tekke husene med.
Omkring 1920 ble det bygd en sag med damanlegg i Stavnselva litt
nedenfor Damhaugen. Anlegget er nå rast ned (iflg TØ).
Ca 1 km lengre ned og rett på sørsida av Stavnselva er det markert en
voll på kartet som heter Tungevollen. Her er det ingen rester av
hus. TØ nevner at den vollen hørte til Ødegården og fungerte som
mellomseter.
|
Damhaug
Bua fra heimsetra som er flyttet opp hit.
|
Vieran 2,6 km i
luftlinje fra Tollefsrudseter | Tre hus, inkludert
en gammel stall, ligger i skogen. Litt lengre ned og mot Damhaug er en
stor åpen slette med ei løe og noen rester etter grunnmurer. Dette har
nok vært slåtteeng.
Vieran hører til gården Teigen på Stavn. Ifølge TØ var Vieran
langseter, men var nok opprinnelig mellomseter da de tidligere hadde
langseter på Flenten. I likhet med de fleste andre Stavns-gårdene
hadde de heimseter på Stavnsheimsetran.
|
Fjøset på Vieran
Den gamle stallen.
|
Gammelseter
5,3 km i luftlinje fra Tollefsrudseter
|
Gammelseter var opprinnelig langseter for Gislerud før gården ble delt
på 1700-tallet. Den tilhører nå Nedre Gislerud. Gislerud-gårdene hadde
i tillegg Jeppe, litt lengre ned mot dalen, som heimseter. Nedre
Gislerud har i tillegg voll og hus på Nyseter, som ble brukt som
langseter. På Nyseter har også Øvre Gislerud seter.
Boka Norske sæternamn av Olav T. Beito har interessante opplysninger
om disse setrene (s. 26). Forfatteren var i kontakt med Nils Trulsen
Gislerud i 1945, og fikk opplyst at Gammelsetra opprinnelig hadde
navnet
Anfinnset etter en eier Anfinn som levde rundt 1550. Men da
Gislerud ble delt i to i 1757, ble det bygd ei ny seter, som de kalte
Nyseter, og Anfinnset ble siden hetende Gammelseter. Det er mulig
Gammelseter etterhvert gikk ut av bruk etter dette.
Setrene ligger nedenfor Anfinnatten, og sannsynligvis er det den samme
Anfinn som har gitt navnet både til fjellet og setra.
(TØ tror at den Anfinn som ga navnet sitt til fjellet kan ha vært
Anfinn Bjørnsen som var født seint på 1500-tallet på (Øvre) Gislerud
og hadde den gården på tidlig 1600-tall. Tidsangivelsen her avviker
fra opplysningene til Nils Gislerud om den Anfinn som ga navnet til
setra Anfinnset. Det er vanskelig å tro at ikke den Anfinn som ga navn
til fjellet er den samme som ga navn til setra. Den Anfinn som TØ
refererer til, er sønn av Bjørn Anfinnsen som er registrert på
Gislerud i flere kilder på 1590-tallet. Den Anfinn som Nils Gislerud
nevner levde rundt 1550, må være faren til denne Bjørn Anfinnsen,
altså farfar til den Anfinn som TØ refererer til. Siden TØs
identifisering av den Anfinn som ga navn til fjellet er basert på en
antagelse, vil jeg nok feste mer lit til at rett person er den som
Nils Gislerud nevner. Han kan ha basert seg på kunnskap overlevert i
familien og var vel kjent som en kapasitet på slektshistorie.)
Jensen (2001) skriver at seterbua på Gammelseter ble bygd i 1901 og
sto opprinnelig litt lengre ned på vollen. Han forteller om setras
historie: "Nedre Gislerud tok opp igjen drifta på Gamlesetre ca
1900. Det er usikkert om det var hus her da. Utover 1900-tallet var
det stor aktivitet på setra. Bua ble flyttet og tilbygd i 1930-åra og
tilbygd igjen i slutten av 1940-åra. Samtidig ble det bygd ny stall,
skjul og ei løe. ... Nils Trulsen Gislerud, som var eier av nedre
Gislerud fra 1913 til 1959, var drivkraften bak utbyggingen på
setra. Men få år etter denne store byggevirksomheten, midt på
1950-tallet, ble seterdrifta trappet ned. Fram til 1970-åra var det
drift med noen få kyr. Gamlesetre var faktisk en av de siste setrene i
Flå som var i tradisjonell bruk. Slåtten av setervollen tok slutt
rundt 1963. I dag blir vollen beitet, og husene brukes som feriested."
|
Fra Gammelseter.
|
Nyseter
4,5 km i luftlinje fra Tollefsrudseter
|
Nyseter er idag delt mellom Øvre og Nedre Gislerud, som begge har hus
på vollen. Øvre Gislerud har de nyeste husene. På delen til Nedre
Gislerud står ei stall/koie med gammel "låvebru" i stein, og ei
seterbu som er ei gammel årebu fra 1772.
Årebuene som hadde den eldgamle byggemåten med åpent ildsted i midten
og røykhull i taket, gikk vanligvis ut av bruk på 1800-tallet. Da ble
mange av dem bygd om og fikk i stedet murt ildsted med skorstein. Så
denne årebua er en av svært få gjenværende slike i sin opprinnelige
form. Interiøret er fremdeles nokså intakt, med jordgulv, gammel
"sengehjall" (sengehylle hvor seterfolket sov) og "skorre" (langbenk
hvor de satt med sengehjallen som ryggstø) (se Randen, 2006, s. 65ff
om innredning og bruk av buene). Fjøla langs sengehjallen er
"dekorert" med datidens grafitti: En mengde initialer skåret inn av
folk som var innom, av og til med dato eller årstall.
Bua til Øvre Gislerud er betydelig yngre enn årebua til Nedre
Gislerud. Jensen skriver at den har en innskrift fra 1897, som godt
kan være byggeåret.
Ifølge Jensen setret Øvre Gislerud på Nyseter til omkring
1940-åra. Nedre Gislerud brukte sin del av Nysetra fram til ca 1900,
men slo vollen fram til 1950-åra.
|
Nyseter mot Tollefsrudfjell. Bua til Øvre Gislerud nærmest.
Et gløtt gjennom gluggen i den unike årebua fra 1772 med grue, skorre og sengehjall.
|
Rakhalsen
5 km i luftlinje fra Tollefsrudseter
|
Husene som står på Rakhalsen nå, var heimseter for Ødegården, men
lengre tilbake var det ifølge TØ minst fire andre voller med hus her
som nå er borte. På kartet fra 1909
er det tegnet inn fire setre her. Setervollene er nå stort sett
tilgrodd av granskog. I tillegg til husene på Øygardsvollen, er det
ifølge TØ i senere tid satt opp et tømret hus (flyttet fra butikken på
Stavn) på den vollen som tilhørte Søre Nordgarden Tollefsrud.
Solhjells bok fra 1987 indikerer at Rakhalsen var en egen gård i
høymiddelalderen med to bruk, og er omtalt allerede i 1463. Men TØ har
en annen versjon: Han skriver at Rakhalsen i middelalderen var
langseter for Tollefsrud, "dokumentert i 1460 og 1463". Videre at på
Rakhalsen var lendet steinete og med dårlige slåttevoller, slik at
gårdene etterhvert ryddet seg langsetrer lengre innover fjellet da det
ble moderne, og Rakhalsen ble da heimseter.
1400-talls-kildene (dette
dokumentet fra 1460 og dette
fra 1463) beskriver at Rakhalsen (skrevet "Røkæhalsin" og
"Rekohalsen") ble sammen med en del andre gårder i området først kjøpt
av Olaf Jonssön Sverdsliper i 1460, og deretter solgt videre i
1463. Dokumentet fra 1463 nevner eksplisitt Rakhalsen som en av flere
gårder, som peker i retning av at Solhjell har rett i at stedet var
gård, ikke en langseter under Tollefsrud. TØ oppgir heller ingen kilde
for sin påstand om at det opprinnelig var langseter.
Rakhalsen er nevnt som slåttelende (ikke seter) under Tollefsrud i
jordeboka fra 1652 (TØ s. 351). I 1722 er det nevnt to vårsetrer på
Rakhalsen under Tollefsrud.
Jørn Jensen skriver at det var seterdrift på Rakhalsen fram til ca 1950.
|
Rakhalsen sett fra avstand. |
Herbrandsbråten
4,1 km i luftlinje fra Tollefsrudseter
|
Seter for Bråtejorde, Melbråten og Reiersgården som lå mellom
Tollefsrudseterveien og Grøslandselva, litt ovenfor Rakhalsen. Denne
setra er det ikke lengre noen særlige spor etter. Ei bu er riktignok
tegnet inn på dagens kart over området, men dette er en feil, og den
finnes ikke lengre.
Herbrandsbråten er nevnt i en deling av Nordre Tollefsrud i 1737 (TØ
s. 364), så setra må ha blitt ryddet og tatt i bruk før det.
TØ refererer en sak mellom flere gårder i Tollefsrud-området om
rettigheter til setrene på Herbrandsbråten i 1754. Vitner forteller om
at vollen var blitt utvidet i forhold til hvordan den var 15 og 20 år
tidligere. Det har også blitt satt opp flere nye bygninger der. Det
kommer fram at utvidelsene er gjort av enkeltbønder på felles
Tollefsrud-grunn, og derfor var det blitt uenighet om rettighetene i
området.
TØ nevner også en atskillig nyere sak om bruksrett til vollene ved
Herbrandsbråten så seint som først på 1900-tallet. Herbrandsbråten er
oppgitt som seter for Melbråten i verket "Norske Gardsbruk" fra 1948,
så den har antakelig ikke blitt nedlagt før det. På flyfoto fra 1962 ses
rester etter en voll der, under gjengroing.
|
Brandenborgseter
3,7 km i luftlinje fra Tollefsrudseter
|
Tollefsrud-gårdene og Dokken har hatt denne setra eller hatt voller
her. Brandenborg var da mellom-seter, mens de hadde langseter ved
Tollefsrudsetrene.
I et dokument fra 1754 gjengitt i TØ (s. 311) om rettigheter i disse
skogområdene beskriver et vitne ei ny seter som muligens kan være
Brandenborgsetra. Transkribert til litt mer moderne språk sier vitnet
at "Arne Tollefsrud har vest for Herbrandsbråten avvirket en
innhegning under Svaberg-kastet som er innrettet til bygging av en ny
seter". Svaberg-kastet er nok et "tømmerkast" (sted
der tømmer ble kastet/rullet ned lia) som ikke finnes på kartet idag,
men dette kan passe på det bratte terrenget rundt Brandenborgsetra.
I en nyere sak rundt 1905 om rettigheter i området (TØ s. 323) nevnes
det at tidligere eide Østen Olsen (1733-ca 1780) fra nordgarden
Tollefsrud Brandenborgsetra. Hans kone Sunneiv (1740-ca 1814) syntes
det var for ensomt å ligge på denne setra alene, så da lot hun Birgit
Dokken (1764-1839) få bygge ei bu på vollen og bruke den.
Vollen til nordgarden Tollefsrud ble solgt til Kristen Stillingen i
1880. Bua til Stillingen, som er merket med årstallet 1842 eller 1849,
er den eneste som står igjen her, men er delvis sammenrast.
Setervollen er ganske kupert. Den er under sterk gjengroing etter
tidligere hogst, og må ha hatt en flott utsikt utover. Setra står
inntegnet som nedlagt i kartet fra 1946, så den må ha blitt nedlagt før
det.
Det har ikke vært noen gård med navn Brandenborg nede i dalen - en
slik gård finnes ihvertfall ikke i TØs gårdshistorie. Så dette har
ikke vært noen seter under gården Brandenborg, men Brandenborg må være
det opprinnelige navnet på stedet her. Kanskje er det en oppkalling
etter den tyske delstaten Brandenburg. Kan stedet kanskje ha blitt
kalt Brattenborg opprinnelig? Området oppover her heter jo Bratte, og
"Bratten(s)borg" er også kjent som navn på et par andre bruk i Norge.
|
Den gamle bua på Brandenborgseter
Rester av interiør.
|
Bjørnehaugseter
3,9 km i luftlinje fra Tollefsrudseter
|
Vollen på Bjørnehaugsetra har to deler som hører til Ødegården og
Østvold. Akervold oppgir at Bjørnehaugsetra var heimseter for Østvold
og mellomseter for Ødegården. Her står det igjen ei seterbu på den
delen av vollen som hører til Østvold inne i ganske tett skog. Over
døra er innskriften "K.N.Ø. 1912", men Jørn Jensen skriver at bua
opprinnelig var årebu og må være mye eldre enn fra det årstallet. Han
sier videre at seterdrifta varte fram til slutten av 1940-åra. Flyfoto
fra 1962 viser en åpen vold som da var under gjengroing.
|
Den gjenværende bua på Bjørnehaugsetra.
Området er lite framkommelig nå, og de gamle seterstiene er gjengrodde.
|
Kilder og litteratur
Akervold, Ola K., 2003: Artikkel "Setrene i Flå". Hallingdølen 27. sep. 2003, s. 11-15.
Akervold, Ola K. og Akervold, Magne, 2022: Setrene i Flå i
Hallingdal. Utgitt av Flå kommune, 2022.
Beito, Olav T, 1949: Norske sæternamn. Aschehoug, Oslo, 1949. Tilgjengelig på nb.no.
Jensen, Jørn, 2001: Gamle hus og tun i Flå. Utg. Flå kommune, 2001. Tilgjengelig på nb.no.
Mørch, Andreas, 1954: Sigdal og Eggedal. 2-3 3 : Gard og slekt. Sigdal og Eggedal historielag, Drammen, 1954. Tilgjengelig på nb.no.
Norske Gardsbruk, Buskerud fylke. 3: Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Krødsherad, Nes, Ål. Forl. S.K. Granum, 1995. Tilgjengelig på nb.no.
Norges Matrikel, Buskerud. Stenersen, Kristiania, 1905. Tilgjengelig på nb.no.
Randen, Olav, 2006: I steinbu og snaufjell i øvre Hallingdal. Boksmia forlag, 2006. Utdrag tilgjengelig hos forlaget.
SEFRAK-registeret via kart på miljøstatus.no.
Solhjell, Kåre Olav, 1987: Øydegard og rudning : trekk frå busetnadshistoria i Hallingdal ca 1350-1700. Gol, 1987. Tilgjengelig på nb.no.
Tangen, Inger, 1995: Toveseter. Drammens og Oplands
Turistforening Årbok, 1995, s. 57-64.
Østro, Terje, 2015: Gards- og slektshistorie for Flå i Hallingdal, bd IV Tollefsrud- og Stavnsfjerdingen. Utgitt av Flå kommune, 2015. Referert til i teksten som TØ.
--
Nettstedet kart.1881.no med
historiske flyfotos. (Spesielt de eldste bildene av området fra 1962.)
Side skrevet av Harald Schyberg,
.
|
|