Peder Pedersen Schyberg. (Familiens foto.)

Han ble født i 1793 på Stolpestad i Ringsaker, og var eldste sønn av organisten med samme navn (1758-1818), som også var bonde og "forpakterspillemann", og hans kone Anne Margrethe f. Rav (1755-1849). Han må ha fått musikkopplæring av faren og familien.

Han startet ifølge TBS som organist i Ringsaker og kom i 1818 (samme år som faren døde) som 25-åring til Oslo Hospitals kirke (også kjent som Oslo kirke eller Gamlebyen kirke), der han ble organist. Han vikarierte dessuten senere ofte for L.M. Lindeman i Vår Frelsers kirke.

Da Peder brøt opp fra Ringsaker og dro til Oslo som 25-åring i 1818, hadde det skjedd forandringer rundt ham som kan ha fått ham til å ta valget om å reise ut: Faren døde det året, så den tilknytningen ble borte. Han og faren hadde muligens losjert hos farens bror Ole på Nedre Skyberg etter at foreldrene solgte gården Østre Stolpestad ved separasjonen. Nå hadde Oles datter Eli giftet seg og hun og hennes mann var på vei til å overta Nedre Skyberg (de overtok i 1819). Kanskje hadde Peder kunnet utøve som musiker i private sammenhenger i forbindelse med farens rettighet som "forpakterspillemann", men i så fall har nok dette tatt slutt da faren døde. Kanskje hadde han av og til vikariert som organist i kirkene i sognet. Organiststillingene i bygda var jo besatt ved at organiststillingen i Veldre gikk ut av familien i 1807 med rettsforfølgelsen av faren, og i hovedkirken i Ringsaker var onkelen Ole fortsatt aktiv som organist. Antakelig var det ikke lengre noen mulighet til å få noe særlig utkomme som musiker i området.

Kort tid etter han kom til Oslo giftet Peder seg med Mari Andersdatter (1790-1868) fra Gausdal i Akershus slottskirke i 1819. Peder og Mari fikk 8 barn, hvorav to døde som ganske små.

I Christiania har vi dokumentasjon på at Peder og Mari først leide bolig hos en høker Gunder Krabel i bydelen Vaterland. De må ha flyttet derfra over elva, like over Vaterlands bru, til Grønland mellom 1822 og 1824 (dokumentert fra oppgitt fødested for barna og avisannonser for pianosalg). Når de flytter til Grønland, er de den første perioden oppgitt å bo eller være losjerende hos en kobbersmed Wea i "Grønland No 23 litra B". Fra 1833 og utover er de oppgitt å bo i Grønland nr 7, inkludert i folketellingen for Aker 1834, i eiendomsmatrikkelen 1838 og fram til etter Peders død i 1856 (kirkebok Oslo hospital). Etter at de leide leiligheten i kobbersmedens hus, viser matrikkelen at de hadde kjøpt og blitt eiere av Grønland nr 7. Datidens Grønland nr 7 ser ut til å være identisk med dagens adresse Grønland 12. (Dette stemmer ikke med adressen Grønlandsleiret 28 hvor TBS oppga at de bodde i sin artikkel i "Byminner". TBS har ikke oppgitt noen kilde for den antakelsen.) Mer detaljer om bostedene deres her.

Oslo (Gamlebyen) kirke, litografi fra ca 1825. Fra digitaltmuseum.no.

Oslo Hospital hadde drevet sykehus og herberge for fattige og syke siden middelalderen og tok fra seint på 1700-tallet imot "sinnsyke" og ble den første "sinnsykeanstalten" i Norge. Hospitalets kirke, som står der fortsatt idag, var blitt innviet i 1796 etter at den eldre kirken der brant ned i 1794. Kirken ble brukt av hospitalslemmene og sinnssykepasientene, men var også sognekirke for distriktet som ble kalt Oslo (tilsvarer omtrent Gamlebyen). Fra 1823 ble Oslo-sognet en del av Aker sogn, og kirken ble fortsatt brukt av den samme menigheten med status som annekskirke under (Gamle) Akers kirke. Der hadde altså Peder et orgel bygd av Bremer Hals i 1796. Orgelet hadde 12 stemmer, og om det skrev Anna Lindhjem i 1916 (s. 155): "Alteret, prekestolen og orglet var anbragt over hverandre slik som f. ex. i Røros kirke m. fl. og utstyrt med smukt utskårne rødligmalte og med forgyldte zirater, grener og guirlander omvundne søiler. Det hele dannet et meget vakkert parti." (Mer detaljer om dette orgelet i Oslo Hospitals Historie s. 195.)

På 1830-tallet forteller et par avisannonser der Peder ber om innbetaling av "organistpenge" om et spesielt aspekt av organiststillingen han hadde i Oslo kirke (Gamlebyen kirke). Det var en lokal ordning i Aker der befolkningen var pålagt en årlig avgift for å dekke organistens lønn, og organisten måtte selv kreve den inn. Mer detaljer her. Denne ordningen varte fra 1823 til 1840, og Peders lønn kom delvis fra en fast lønn fra Oslo Hospital og delvis fra å drive inn "organistpenge" på fire skilling hvert år fra alle voksne i menigheten. Denne innkrevingen sies å ha gitt mye besvær for organistene, og fra 1840 ble den delen erstattet av en fast lønn fra kommunen. Peders lønn i Oslo kirke var vesentlig mindre enn det organisten i hovedkirken i menigheten, Gamle Aker Kirke, hadde, så det kan ha vært behov for å spe på med andre inntekter.

Oldebarnet lektor David Arnesen (1882-1953) skriver om Peder i et notat fra 1943 om sin slekt: "Han og hans hustru Marie f. Andersen hadde en pen barneflokk å sørge for - 5 gutter foruten min bestemor Sophie Annette - og visstnok beskjedne inntekter, men det hersket streng orden og sunn økonomi i deres hus. "Stopp og lapper får gå, når en bare alltid er hel", var Oldemor Schybergs munnhell. Barna hadde et godt hjem og fikk den beste utdannelse foreldrene kunne gi dem. En (eller to) av sønnene tok juridisk embetseksamen, nemlig kgl. fullmektig og slottsforvalter Peter S. (og Anton S.?)"

Da jeg søkte på "Schyberg" på Nasjonalbibliotekets nettside (nb.no, hvor en rekke avisårganger fra 1800-tallet ligger inne), dukket det opp interessant informasjon om bigesjefter som Peder drev ved siden av organistarbeidet i en mengde avisannonser som han hadde satt inn (mer detaljert beskrivelse her). For det første viste jevnlige annonser at Peder også drev som pianostemmer. For det andre var det en mengde annonser der Peder selger klaver-instrumenter. Det var altfor mange til at det kunne være snakk om at han solgte ut instrumenter han hadde hatt til eget bruk. Han må ha drevet en virksomhet med å videreselge brukte eller nye instrumenter, sikkert mot betaling eller provisjon. Totalt fant jeg ca 100 instrumenter til salgs eller leie ved gjennomgang av annonsene fra 1825 fram til han dør i 1856, og det var nok enda en god del flere instrumenter som ble omsatt, siden det finnes flere avisårganger jeg ikke har gjennomgått. En annen kilde supplerer denne informasjonen: Kari Michelsen ga i 2010 ut en avhandling om musikkhandelen i Norge, der hun har gått gjennom avisannonser i "Intelligensz-Sedlene". Der nevner hun også det store antallet annonser som dokumenterer Peders instrumenthandel. Hun har også hatt tilgang til årganger som jeg ikke kunne søke i på nb.no, og har funnet den første annonsen fra Peder tilbake i 1820.

Dette viser at Peder fra 1820 og hele tiden videre drev denne instrumenthandelen ved siden av organistarbeidet. Annonsene omfatter "huusorgel", "claver" (klavikord), "pianoforte" (taffelpiano) og "piano" (den typen instrument som er vanlig idag). Instrumentsalget og pianostemmer-arbeidet må ha gitt ham et stort kontaktnett, og sikkert også vært viktig for å få det til å gå rundt økonomisk.

Jeg har spurt meg om hvorfor flere av Peders sønner hadde interesser i retning av handel og økonomi og ingen av dem fulgte familietradisjonen og ble musikere. En del av svaret må ligge i at Peder også drev med denne handelsvirksomheten. Handel ga nok også atskillig større sikkerhet for arbeid og inntekt for sønnene i Christiania enn musikeryrket ville gitt.

TBS forteller om Peders eksklusive musikalske møter med en svensk prins i Christiania i sin artikkel i Byminner (nr 2, 1975): "Kong Oscar Is sønn, prins Gustaf (1827-52), var meget musikalsk. Han studerte en tid i Christiania, hvor han bodde i Palæet ved Østbanen, men flyttet opp til slottet da dette ble ferdig i 1848. Han fikk høre om den musikalske organist Schyberg, og sendte slottets landauer for å hente ham til deres musikalske sammentreff. De kunne sitte i timevis og spille firhendig på to flygler, fortrinnsvis Bach. Prins Gustaf var også komponist. Han har skrevet musikken til "Sjung om studentens lyckliga dar", "Min fosterbygd du er meg kær" og "Glad som fåglen i morgonstunden".

Peder skal iflg notat fra OS ha vært en fin og stillfarende mann. En anekdote sier at da prins Gustaf sendte slottets landauer for å hente Peder til musikktime med ham, var Peder så beskjeden at han fortsatte å gå.

Flere avisnotiser nevner for øvrig Peder som medlem og tillitsvalgt i "Christiania ældre Maadeholdsselskab".

Mari Andersdatter. (Familiens foto.)

Vi tar også litt med om Maris historie: Hun var uekte barn, født i 1790 i Gausdal med mor Siri Andersdatter (1761-1844?). Hun vokste opp på en husmannsplass under gården Rud i Østre Gausdal, sikkert med trange kår. Ved folketellingen i 1801 bodde hun der som 11-åring sammen med sin mormor og tante, mens mor Siri antakelig måtte være i tjeneste et annet sted. Mari må ha søkt tjeneste i Christiania og var 29 år da hun giftet seg med Peder i slottskirken på Akershus. Fra lektor Arnesens notat forstår vi at hun var en dame med praktisk, økonomisk sans som visste hvordan klær kunne repareres. En avisannonse der det selges vev og rokk fra Grønland no 7 (se denne siden), tyder på at hun også spant garn og vevde. Vi ser også at hun satte inn avisannonser og videreførte Peders instrumenthandelsvirksomhet etter at han var død, og det kan godt hende hun var aktiv del av den virksomheten tidligere.

Peder dør i 1856, 63 år gammel, av magekreft, og Mari dør 78 år gammel i 1868, av "langvarig forstoppelse og alderdomssvekkelse" ifølge kirkeboka. Gravsteinen deres på Gamlebyen Gravlund står der fremdeles.

Denne rørende annonsen satte Mari inn etter Peders begravelse. I Christiania Intelligentssedler, onsdag 1. oktober 1856. (Klikk bildet for å forstørre.)

Mer materiale:
På denne siden går jeg gjennom noen kilder som gir bakgrunn og detaljer som forteller en god del mer om hvordan de levde.

---

Motiv fra Oslo med Oslo Hospitals Kirke, der Peder var organist. Bildet er antakelig fra tiden rundt 1820, da Peder kom dit. (Håndkolorert akvatint av W.C. Carpelan (1787-1830), utgitt 1821-23.)

Oslo med Oslo Hospitals Kirke, fra en annen vinkel, midten av 1830-tallet. (Penn og lavering på papir av Johannes Flintoe (1787-1870).)

Peders avskrift av O.A. Lindemans koralbok er ennå bevart. Tittelsiden. (Bevart i familien.)

Første side med salmen "Af Adams Fald".

Grønlandsleiret 28 hvor Peder ifølge TBS skal ha bodd, men dette er neppe riktig. Huset er iflg Oslo Byleksikon bygd ca. 1812. (Foto fra sommeren 2005.)

Peders gravstein på Gamlebyen Gravlund.