Sosa : 336

Notes : Se Nes Gårdshistorie, bd I s. 203: Overtok halvparten av Grinder etter faren (Gulbrand Gundersen overtok den andre halvdelen. Kjente barn : Hågen (1664-1727 fikk bygselbrev på halvparten av Grinder i 1688), Guttorm (1663-1717), kom til S. Greni), Åse (1644-1739, gift Esval og 1721 Valstad, kom til Rakkestad).

Ole drev sin part av Grinder fra midten av 1650-årene til sin død en tid før 1670. Han eide i alle fall 6 lsp. tunge i Grinder som han fikk skjøte på av sin bror og svoger i 1667. Sannsynligvis eide han hele bondeparten (10 lsp.) i garden.

Sosa : 337

Sosa : 672

Notes : Se Nes Gårdshistorie, bd I s. 203: I 1600 het brukeren av Grinder Guttorm. Han hadde i alle fall 4 barn: Rønnaug (ca 1600-ca 1692, gift Mørdre), Marte (1606-1691, gift Valstad), Gulbrand, Ole (ca 1610-før 1670). Guttorm eide selv bondeparten i Grinder, 10 lsp. tunge. Dessuten hadde han part i Jaren i Ullensaker og Sennerud i Sørum. I 1620-årene betalte han også skatt for en flomsag som sto på hans grunn. Etter Guttorm ble garden en tid delt.

Sosa : 338

Notes : Se Nes gårdshistorie bd I s. 549: Ser ut som han først drev gården sammen med sin forsjenger Amund Halvorsen. 1. ekteskep med Gyri - barn: Amund (1670-1734, overtok den ene halvparten av Breen), Mari (1675-1732), Hågen (1678-1747, kom til S. Sandåker), Ole, Anne (1685-1696), Hans (1689-1719).

I skiftet etter Gyri i 1696 oppgis besetningen å være 12 storfe, 7 ungdyr, 10 sauer, 5 griser og 3 hester. I huset fantes det 1 kopperkjele taksert til 8 rd (tilsammenligning kan nevnes at en ku er verdsatt til 3 rd) og 2 mindre kjeler til hhv 76 og 5 1/2 rd. Bryggepanna var også verdifull. Den ble taksert til 10 rd. Av sølv fantes det 3 skjeer av 5 ort og 2 a 1 rd.

Ble gift 2. gang med Berte Larsdtr Bjørnli (f. 1670). Barn med henne: Gyri (f. 1698, g.m. Anders Gulbrandsen fra Sandåker) og Marte (1701-1717).

Da det ble holdt skifte etter Erik i 1703 var det færre kuer på fjøset, men til gjengjeld var det 5 hester på garden. Nettoformuen var på litt over 51 rd. I 1680 hadde Erik kjøpt odelsretten til Breen, men garden var fremdeles bortpantet. Etter Eriks død ble hans sønn Amund og Eriks enke Berte Larsdtr enige om å dele garden i to, og nå ble altså Breen delt i noen år.

Sosa : 339

Notes : Se Nes gårdshistorie bd I s. 549: Kanskje datter av Amund Halvorsen.

Sosa : 678

Notes : Nes gårdshistorie bd I s. 545: Breen er en av de eldste gårdene i Vestre Fenstad og ble ryddet langt tilbake i eldre jernalder. Den ble liggende øde etter svartedauen, men var tatt opp igjen i god tid før 1600.

Se Nes gårdshistorie bd I s. 548-49: Amund overtok etter Kjøstel som sannsynligvis drev Breen til ut i 1650-årene. I folketellingen 1664 er nevnt av Amund i alle fall har en sønn Hans f. ca. 1650- Amund står oppført i skattelistene som bruker til bortimot 1680. De siste årene ser det ut som han drev garden sammen med sin etterfølger.

Sosa : 1360

Notes : Se Nes gårdshistorie bd III s 255: Skattelistene fra 1593 oppfører Ole som bruker av Østre Greni. senere forekommer navnene Hans og Ole om hverandre, og det er mulighet for at det her foreligger en forveksling med bøndene på Greni ved Vorma.

Sosa : 1361

Notes : Viet Ringsaker 25 Dec 1813: "Ungk. Johanes Hansen Aarsrud og pige Eli Olsdtr Schyberg. Caut: Peder Johansen Soug og Ole Olsen Sørli(?)"

Info fra Sandvolds artikkel: Overtok sammen med Johannes Hansen Aarsrud Skyberg gård i 1819. De hadde 4 barn.

Generated by on 6/2/2010 at 19h10