Områdene rundt Tollefsrudsetrene - natur og kultur


Novemberlandskap ved Tollefsrudseter:
Mot Gråfjell.

Landskapet

Horgen (1986) har denne beskrivelsen av landskapet Tollefsrudetrene ligger i:

"Den bratte dalsida flater etter hvert ut i et mykt formet, myrrikt platå, med deler av Norefjells fjellområder. Dalsida er bratt storkupert og elvene går i dypt nedskårne elvedaler. Platået under Norefjell er åpent, bølgende og brytes brått av overgangen til fjellmassivet, som reiser seg som kraftige, avrundede fjellformer helt opp i over 1400 meters høyde."

Seterlandet

På Tollefsrudseter-området finnes mange gamle seterhus fra tida da setring om sommeren var en viktig del av driftsformen i landbruket. Setrene her har sikkert vært i drift opp til midten av 1900-tallet. Blar vi litt i kapittelet om Flå i Buskerud-bindet i bokserien Norske Gardsbruk, finner vi at en rekke gårder i Tollefsrud- og Stavnsområdet hadde sine setre ved Tollefsrudseter: Bråtejorde, Kvarve (Stillingen), Nordre Tollefsrud, Østre Tollefsrud, Søre Tollefsrud, Ødegård og Østvold. Den siste av setrene som var i drift, var den som hører til Østvold, der driften ble lagt ned på 1960-tallet. Idag er det fritidsbruken av setrene som har tatt over. Gamle voller gror igjen, og hytter og hyttefelt kommer opp.

I fjellskogområdene rundt Tollefsrudseter er det også mange andre setre. Dette området har vært seterland, med viktig beite, og også plukkhogst av skog og høsting av andre utmarksressurser. Det må ha vært livlig i disse områdene om sommeren i tiden det ble drevet aktiv setring.

Mer om seterdriften, og hvordan den foregikk i dette området, på denne siden.

En side med mer informasjon om en del av nabosetrene i området.

Gårdene i et område samarbeidet om bruken av utmarka i vald, og gårdene som hadde Tollefsrudsetrene hører til Tollefsrudvaldet. Det grenser mot Åvestrudvaldet i sørøst og Stavnsvaldet i nordvest. Jaktrettigheter følger fortsatt disse valdene, og deler av utmarka er sameie i valdet.

Historie

Forhistorien på Tollefsrudsetrene

Østros gardshistorie for Flå (heretter referert som TØ) beskriver et gammelt sagn relatert til Tollefsrudsetrene som er overlevert på folkemunne. Det dreier seg om en storkar langt tilbake i tid som eide både Tollefsrud og Stavn, og ble kalt Dunshagamannen. Men han styrte dårlig med rikdommen, og han endte opp med å gå rundt som tigger. En sommer, beskriver TØ, hadde han vært oppe i Tollefsrudfjellet og kom ned til langseteren der. Da kokte budeia rømmegraut til ham, og han åt slik at han sprakk. Han ble gravlagt ved noen store steiner nederst på det som nå er Øygardsvollen. Det er tre steiner der, og ved den ene er det en dump som det brukte å stå vann i, som skal være graven hans. Der spøkte det, og dit fikk ikke små barn lov til å gå. "Dunshagjin" heter stykket på Tollefsrudsetrene nedenfor disse steinene.

Dette sagnet er godt kjent av flere som har setret ved Tollefsrudsetrene. TØ spekulerer på om det kan skrive seg tilbake fra tiden før kristendommen.

Det er rester etter et jernvinneanlegg i seterområdet ved Liabekken, med slagghauger på det som ble kalt Sinderhaugen. Der haugen var, står det nå en hytte med samme navn. Det er også et anlegg rett på andre siden av bekken. Meg bekjent har anlegget ikke blitt datert, utover at det må stamme fra en gang fra jernalder til middelalder. Det indikerer at det må ha vært bosetning og aktivitet ved Tollefsrudsetrene langt tilbake.

Her er en side om jernutvinning i området.

Den første skriftlige indikasjon på en seter under Tollefsrud som jeg har sett, er i forbindelse med en Tor Eiriksen på Tollefsrud som er nevnt i mange kilder fra 1500-tallet: I en av dem fra 1595, gjengitt hos TØ, fortelles det at Tor kjøper to små fiskevann kalt "smaa tiørne" som ligger sør for "Tords seder". Det er svært nærliggende å identifisere "smaa tiørne" med Småtjerna og dermed "Tords seder" med Tollefsrudseter.

Kanskje startet det opp seterdrift på 1500-tallet her, kanskje hadde setrene vært der lengre, men med økende aktivitet i området på den tiden. Behovet for å drive setring og utnytte utmarksressursene var ikke så stort etter at befolkningen var desimert etter svartedauden på 1300-tallet, men økte nok i generasjonene framover ettersom befolkningen økte. Både det at Tor kjøpte Småtjerna, som omtales som "fiskevann", og at Tollefsrudbonden i 1542 hadde blitt enig med Åvestrud-bonden om delingen av Tingsjø (se nedenfor) indikerer ihvertfall virksomhet i området og interesse for fiskeressursene der. TØ siterer også en avtale fra samme tid, 1540, der grensa mellom Flå og Eggedal blir fastsatt, enda en indikasjon på økt interesse for utmarksbruk i området på den tida. Rønningen (1981) sier at i Nes ble fjellbeitene vanlige i bruk på 1600-tallet, og dokumenterer at det ble økende konflikter om bruken utover 1700-tallet.

Hva gamle grensekonflikter forteller

Tollefsrudsetrene nevnes i et forlik i 1796 (se TØ). Da blir de bøndene som bruker Tollefsrudsetrene og de på Teigesetra på Eggedals-siden enige om grenser og gjensidige rettigheter til beite og bruk av grenseområdene. Det framgår at det i lang tid har vært konflikter og konfrontasjoner rundt dette. Det høye konfliktnivået forteller nok også at områdene har vært tungt brukt til beiting som ga bøndene viktige ressurser. I forliket er drifteveien over fjellet nevnt, og også Småtjern-vollen, som antakelig var en hvilevoll og beitested for krøtter både fra Tollefsrud og Eggedal-sida oppe ved Småtjerna.

TØ refererer til flere konflikter med Eggedalsbøndene om disse grenseområdene på slutten av 1700-tallet, og en av sakene som var fra 1795 gjaldt området ved Eggedalssetra Bekkeli. Her er flere gjetere og tidligere gjetere for Tollefsrudbøndene vitner, og de refererer til gjeting av krøtter i disse områdene ihvertfall 60 år tilbake i tid. Det dokumenterer at det må ha vært setring på Tollefsrudsetrene ihvertfall fra før 1740. Men forhistorien nevnt ovenfor tilsier nok at dette kan strekke seg mye lengre tilbake i tid.

Referatet fra vitneavhørene viser at de fleste gjeterne var fra husmannsfamilier. Det kan leses ut fra etternavnene deres, som sluttet på "-eie", som brukes for husmannsplasser. Flere av gjeterne hadde begynt å gjete i området allerede som 8- eller 9-åringer. Så husmannsbarna begynte å gjete for Tollefsrudbøndene i svært ung alder.

Mer om grensekonfliktene mot Eggedal i denne artikkelen om Bekkeliseter.

En gammel turbeskrivelse


Fra Mehlums bok.
I Anders Mehlums bok "Hallingdal og Hallingen" fra 1891 er det reisebeskrivelser fra kommunene i Hallingdal, og under Flå beskrives hvordan man kunne besøke Tollefsrudsetrene fra Flenten den gangen, og andre turer i området (s. 272):

"Fra Flejnten er der jevn Stigning opover Fjeldbænken i øst, og fra denne kan man over en Dal sætte over til Tollefsrudfjeldet, hvorfra der er god Udsigt, og saa ned paa Tollefsrudsætrene, hvor der er Hus at faa lejet og Mad at faa kjøbt paa Embret Tollefsruds og Bjørn Øygaardens Sætre. Man kan ogsaa drage fra Flejnten over Fjeldet til Eggedalssæteren Tove, der ligger i en Fjeldsænkning, og derfra langs Tovetjønnene og Aaen Tova ned til Aavestrudsætrene, som ligger i en Skogli under det store Graafjeld ved Tinsjø. Der er herberge paa sæteren hos Rejdar Vold og paa Aavestrudhagasæteren. Hvis der er stærkt Regn, som da jeg reiste der, ser man fra Tovedalen flere Fjeldbække komme styrtende fra Graafjeld ned i Tova. Særlig frembuder Flaabækken et Skue, som man ikke let glemmer."

Gamle kart

Gamle kart kan fortelle mye historie om områdene bakover i tid.

Her er en side med gamle kart fra området og eksempler på hva de forteller.

Landskapet er i endring

Seterdriften har tatt slutt og den globale oppvarmingen gjør sitt. Her er en side om hvordan skogen trekker oppover og hvordan landskapet vårt er i ferd med å gro igjen.

Stedsnavn

Her er en side med forklaringer på stedsnavn i området.

Drifteveien

Her er en side om drifteveien fra Flenten via Småtjern over Norefjell og om fortidens norske "cowboy"er.

Steder og turmuligheter

For smakebiter fra turmulighetene i området, se denne siden med panoramabilder.


Fra Tollefsrudfjell mot Gaustatoppen.

Tollefsrudfjell

Tollefsrudfjell er et flott turmål i nærområdet. Der er det utsikt til Gaustatoppen. Du kan også se Jotunheimen i det fjerne. På toppen er Tollefsrudvarden med gjestebok.

Og du kan gå innom "Tjuvkjelleren". Tjuvkjelleren er en liten hule i en bergknatt. TØ har en beskrivelse av Tjuvkjelleren på Tollefsrudfjell, hvor han refererer til at den er beskrevet i 1540 og i 1795. Men fra 1795-saken er Tjuvkjelleren nevnt å ligge sørøst for Toveseter, noe som ikke stemmer med Tjuvkjelleren på Tollefsrudfjell. TØ gjengir også fortellinger som nevner at Tjuvkjelleren ligger nær den gamle drifteveien, som heller ikke stemmer med dette stedet. Det må derfor være et sted til kalt Tjuv-kjelleren sørvest for Toveseter, noe som også stemmer mye bedre med hvor driftevegen går.

Se denne siden for en beskrivelse av tur til Tjuvkjelleren på Tollefsrudfjell fra Haglebusiden.

Tingsjø

Tingsjø ligger i kort gangavstand på hyggelig sti fra Tollefsrudsetrene. Tingsjø er nevnt i en avtale så tidlig som 1542, som er sitert i TØ. Da ble bonden på Tollefsrud og bonden på Åvestrud enige om hvordan de skulle dele Tingsjøen mellom seg. Navnet på sjøen ble da skrevet "Tyensøen".


Tingsjø mot Anfinnatten.

Rester av demning og sag nedenfor utløpet av sjøen: Kort fra utløpet av Tingsjø finnes rester av en gammel dam som ble brukt som tømmerfløtningsdam. Tømmeret ble sendt videre nedover i Drammensvassdraget. Tømmerfløtingen i Grøslandselva tok slutt på 1930-tallet. Olav Gislerud oppga i sin høringsuttalese til foreslått kraftutbyggning at vannet i sin tid ble demt opp til maks ca 1,5 m ekstra høyde.

Senere ble dammen brukt i driften av en sirkelsag til bruk for setrene i området. Det er trerester av sagkonstruksjonen i overkant av fossen nedenfor utløpet (kalt Sagfossen). TØ forteller at saga hadde blitt kjøpt inn utenbygds av setereierne på Tollefsrudsetrene og ble kalt Vatnehaugsaga. Selve saga ble demontert og solgt rett før 2. verdenskrig.

Livet i sjøen: Sjøen inneholder stammer av ørret og utsatt sik. Det fiskes med garn og andre redskap. Vannet er relativt grunt og under tilgroing, og fisken er av middels eller liten størrelse. Jeg har observert ender og vadefugler i sjøen. Et storlompar som tidligere hadde tilhold på Tingsjø ble sagt var skutt i Multiconsults utredning om kraftutbygging i sjøen. Men storlom hekker ved og kan observeres i vannet nå. Storlomen er en ypperlig svømmer og dykker, men har beina plassert slik at den knapt kan flytte seg på land. Den legger derfor eggene sine helt i vannkanten, gjerne på en holme som er trygg for rev. En regulering av vannet ville ført til at storlomen ble borte.

Kimbetjern

Det er tre Kimbetjern: Øvre (som bare heter Kimbetjern på nyere kart), Midtre og Nedre. Kimbebekken renner fra de øverste Kimbetjernene og ned i det nederste.

Boka "Norske Innsjønamn" forklarer at "kimbe" er samme ord som kime/gorkime/gorkyte. Det er fisken vi vanligvis kaller ørekyte. Ifølge samme kilde skal det være mye av den fisken i de tjernene.


Stefansfoss.

Stefansfoss

Stefansfoss er en idyllisk liten foss i Grøslandselva rett nedenfor midtre Kimbetjern. Den eldste seterveien til Tollefsrudsetrene, som nå er merket som sti, passerer ikke langt unna. Hvem Stefan eller Steffen var, som ga navnet til fossen, er ukjent for meg.

Faktark - naturområder:

Flere interessante naturområder i nærheten har blitt karakterisert som verdifulle og fått egne faktaark hos miljødirektoratet:

  • Helgesetvatnet-Tollefsrudfjellet: Fra Tollefsrudfjell og bortover mot Helgesetvatnet er det relativt uberørte granskogs- og myrområder, med spredte furuer innimellom. Denne vegetasjonen er bl.a. viktig for arealkrevende fuglearter som tretåspett og lavskrike.
  • Fellebekk-Tollefsrudfjellet nordvest: Dette er en del av området beskrevet over, langs Fellebekk, med spesielt interessant vegetasjon. Faktaarket nevner stor tetthet og høy kontinuitet av meget gamle trær, gadd, høgstubber og læger. Artsmangfoldet er rikt, og hittil er 18 rødlistearter av lav og sopp påvist, et høyt tall til å være fattig fjellskog.

Bekkekløfter


Områder med viktige naturtyper:
Bekkekløftene merket med "A-verdi" har
nasjonal verneverdi. Rørtraseer fra
kraftutbyggingsplaner er markert med rødt.
(Kilde: NVE.)
Bekkekløfter er "hotspots" for biologisk mangfold. Slike skyggefulle kløfter har sitt eget fuktige, lune og milde mikroklima. Det gir grunnlag for en god del vegetasjon som bare vokser under slike forhold, særlig moser, lav og sopp. Det kan være høy tetthet av truede og rødlistede arter slike steder.

I vårt nærområde finnes det slik bekkekløft-vegetasjon både langs Stavnselva og langs Grøslandselva. Langs Stavnselva ble Stavnselva naturreservat opprettet i 2002 for å verne bekkekløfta der. Bekkekløften langs Grøslandselva er ikke vernet, og er en del påvirket av snauhogst i dalsidene. Men det er miljøer intakt med bekkekløftvegetasjon som er klassifisert som nasjonalt verneverdige områder. I bekkekløfta langs Grøslandselva er det funnet 20 ulike rødlistede plantearter.

Det har blitt søkt om å utnytte Grøslandselva til kraftutbygging. For øvre del av utbyggingen, Øvre Grøslandselva, ble konsesjonssøknaden avslått av NVE nettopp på grunn av den verneverdige bekkekløft-naturen. Planene for Nedre Grøslandselva var ikke kontroversielle, og der er det gitt tillatelse til utbygging.

Aktuelle lenker:

Dyreliv

Villreinen

Her er en side om villreinen i området.

Mer informasjon:

Andre hjortedyr

I tillegg til reinen, finnes elg, hjort og rådyr i området. Delvis deler rein, elg og hjort områdene mellom seg, ved at reinen er i fjellområdene, elgen i de høyere skogområdene og hjorten lengst ned. Men leveområdene til de tre er nok delvis overlappende også. Flå kommune tildeler hvert år jaktkvoter for de dyrene.

Rådyrbestanden er liten. Det felles 2-10 rådyr hvert år i jakta i hele Flå kommune.

Elg: Mens beite av husdyr i utmark har gått ned med omleggingene i jordbruket, har det vært en parallell økning av antall elg. En studie har vist at beiting av husdyr i utmark i Norge ble mer enn halvert fra 1949 til 1999. I stedet for at vegetasjonen er grunnlag for beiting fra sau og storfe, har beiting av hjortedyr, særlig elg, overtatt og nesten kompensert dette, og elgbestanden har hatt en stor økning sett i dette lange tidsperspektivet. Slikt sett kan vi si at "elgen er den nye kua". Mens felte elg i Flå på 1970-tallet lå på rundt 20 dyr per år, kom det en eksplosiv vekst i fellingstallene på 80- og- 90-tallet med mer enn ti-dobling av årlige felte dyr fram til slutten av 90-tallet. Da var elgtettheten i Flå blitt så høy at det ga en dramatisk nedgang i tilgjengelig beite, som igjen medførte nedgang i elgvekter og kalveproduksjon. De siste årene er det felt rundt 100 elg hvert år i kommunen i jakta. Tollefsrud er et eget jaktvald som har stor aktivitet i elgjakta om høsten. De feller typisk rundt fem dyr hvert år.

Elgen er en drøvtygger som kan fordøye trefiber, men dette krever mye tid å fordøye. Om sommeren lever den av urter, blader, løv og kvister, og foretrekker nye skudd som gir mye næring per munnfull. Om vinteren beiter den hovedsakelig på kvist og gjerne furubar, og forflytter seg mindre. Kvist og bar inneholder lite næring, og elgen må redusere stoffskiftet ned til et minimum for å overleve vinteren. Undersøkelser, bl.a. et sporingsprosjekt av elger i Hallingdal og Valdres, har vist at noen elger er relativt stasjonære og oppholder seg i samme område hele året. Andre dyr er "trekkelger" som forflytter seg mellom relativt faste sommer- og vinterbeiter i trekk hver vår og høst. Trekkene kan være opptil ti mil.

Hjort: Hjortestammen er etablert i Flå i senere tid og er antakelig i vekst. De siste årene har det årlig blitt felt mellom 20 og 40 dyr i hjortejakta i kommunen. Hjorten i Flå antas å være del av bestander som over året kan flytte mellom flere kommuner i Hallingdal, trolig også Krødsherad og Ringerike. Stedvis i kommunen er det hjort som overvintrer, men hovedsakelig antar man at hjorten trekker ut av Flå vinterstid, og en del dyr er påvist å trekke lenger opp i dalen.

Fugleliv


Haukugle i Veneli ved Tollefsrudseter.
Noen eksempler på fuglelivet her: Den lite sky lavskrika liker seg i områdene rundt setrene og dukker ofte opp. Flere arter av spetter finnes her, bl.a. den lille tretåspetten med sin gule isse. Den er en indikatorart for gammel skog, og var tidligere truet, men er nå på vei oppover igjen. Av rovfugler har vi bl.a. sett tårnfalk, fjellvåk, kongeørn og haukugle i området. Av hønsefugler finnes naturligvis rype i område, og storfugl blir av og til observert inne i hyttefeltet.

Haukugla holder ikke sjelden til rundt hyttefeltet i Veneli, og vi har sett den fra hyttevinduet og terrassen ved ulike årstider. Den er den eneste ugla som er aktiv om dagen. Det sies at haukugla kan streife over store områder, men den ser ut til å ha funnet seg så godt til rette hos oss at den har blitt her over tid.

Her er en side om storfugl i våre nærområder.

Og her er en side om kongeørn i Flå.

Hare


Hareunge nær hytta stoler på sin kamuflasje
og trykker.

Denne hadde funnet hvileplass utenfor
kjøkkenvinduet vårt en vintermorgen.
Områdene i nærheten er gode harebiotoper. Vi observerer jevnlig hare i hyttefeltet. Viltkamera nær hytta registrerer en eller flere harer omtrent hver natt om sommeren. Sommeren 2016 hadde en harefamilie sin møteplass rett utenfor hytta, og seint hver kveld dukket en liten flokk hareunger opp for å vente på besøk av haremor. Det har opp til nylig vært drevet harejakt i Tollefsrudsetermarka med utleie av jaktrettighet.

Haren er planteeter, og om vinteren beiter den på bark og småkvist av lauvtrær. På bjørk og selje rundt hytta har vi sett avskallet bark og avbitt kvist som tydelige tegn på dette når vinteren er over. Som regel får haren i Sør-Norge to, noen ganger tre, ungekull hvert år, tilsammen seks til tolv unger på en sommer. Men dødeligheten blant ungene er stor, og en svensk undersøkelse viste at ved 100 dagers alder var bare en fjerdedel av hareungene fremdeles i live. Reven er nok en viktig predator på haren i våre områder, muligens også røyskatt og kongeørn.

Jaktstatistikken viser på landsbasis at antallet harer som er skutt, har vært i sterk nedgang over lengre tid, noe som antakelig avspeiler tilsvarende nedgang i harebestanden. Årsakene er uklare, men en del indikasjoner tyder på at klimaendring spiller en rolle: Harens draktskifte er ikke tilpasset til at snøsesongene blir stadig kortere. Haren har nå blitt oppført på Norsk Rødliste som "nær truet" art.

Rev


En rev i vinterpels (desember) på hytteveien.
Rødrev er et vanlig rovdyr i området. Revens hovedføde er smågnagere, men den kan også ta hare, og den er sikkert harens viktigste predator. Den har god luktesans og hørsel som skal kunne høre et musepip 100 m unna. Om høsten kan den spise en del bær. Reven sies å være det mest tilpasningsdyktige av alle rovdyr. Den kan dra nytte av mennesker ved at den finner matavfall rundt bebyggelse eller avfall fra elgjakta. Den kan også ha dradd fordel av økt flatehogst, der det gror opp gras som gir økte markmusbestander. Markmus er blant revens favorittføde. Reven er sky og forsiktig, men følger gjerne småveier for å ta seg fram. Vi registrerer ofte rev på viltkameraet ved hytta, mest om natta, men noen ganger også på dagtid. Rødrevens leveområder ser ut til å ha blitt utvidet, og den har fortrengt fjellrev i fjellområdene.

Store rovdyr


Gaupe en aprilnatt 2021 på viltkamera ved
Kolsrud, fra viltkamera.nina.no.
Av de "fire store" finnes nå verken bjørn, jerv eller ulv i våre områder, men vi finner gaupe i området. Rådyr er regnet som gaupas viktigste byttedyr, men siden det er lite rådyr i våre områder, kan vi anta at den tar mye hare. I tillegg til gaupa, finner vi kongeørn som topp-predator her.

Her er en side om bjørnen i våre områder

Litteraturreferanser

Hardangervidda gjennom 9500 år - en kulturhistorisk rapport. Buskerud fylkeskommune, 2011. Rapport fra delprosjekt om kulturminner, tilgjengelig som PDF på fylkesdelplan-hardangervidda.no.

Horgen, Anders (red.), 1986: Vassdragsrapport Grøslandselvi. Utarbeidet i forbindelse med Samlet Plan for Vassdrag. Tilgjengelig på denne lenken.

Indrebø, Gustav: Norske innsjønamn, Bd 2, Buskerud. Oslo, 1933. Nettversjon på nb.no.

Mehlum, A., 1891: Hallingdal og Hallingen. Harald Lyche boktrykkeri, Drammen, 1891. Tilgjengelig på nb.no (gotisk skrift).

Multiconsult, 2013: Naturfaglig konsekvensanalyse for kraftutbyggingssøknad fra Småkraft. Tilgjengelig fra NVE som vedlegg sist i konsesjonssøknad.

Norske Gardsbruk, Buskerud fylke. 3: Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Krødsherad, Nes, Ål. Forl. S.K. Granum, 1995. Tilgjengelig på nb.no.

Rønningen, John, 1981: Nesboka. Bygdehistorie for Nes i Hallingdal. Nes kommune, Nesbyen, 1981. Tilgjengelig på nb.no.

Østro, Terje, 2015: Gards- og slektshistorie for Flå i Hallingdal, bd IV Tollefsrud- og Stavnsfjerdingen. Utgitt av Flå kommune, 2015. Referert til i teksten som TØ.

Skrevet av og fotos av Harald Schyberg, .